Det settes nesten likhetstegn mellom klodens fremtid og bomring rundt Tromsø. Det fremstilles som skammelig å mene at bilavgiftene er for høye, selv om 2/3 av nybilprisen er avgifter, man betaler en årsavgift bare for å eie bilen, og over halve bensinprisen er avgifter. Bilisten som forurenser må betale mer. Man glemmer at nesten alle husstander har bil, ja det er relativt mange som har to. Det er ikke en liten velgergruppe med særinteresser vi snakker om.

Det tas som en selvfølge at Tromsø skal vokse til 100 00. innbyggere i løpet av få år. Hvordan vet man det? Hvor skal de komme fra? Vil bomringen trekke til seg folk? Byvekstavtalen baserer seg på løse antakelser, og tenkte fremtidige trafikkproblemer. Miljøgevinsten ligger i å begrense trafikken, hvordan tror man at det skal bli mindre trafikk av å bygge flere veier? Det er mildt sagt lite sannsynlig.

Folkelige opprør trengs. Slik måtte havnevesenet bygge ny rulletrapp til 23 millioner kroner, fordi man ikke spurte brukerne først, og laget en ubrukelig trafikkløsning. Nå holder de etablerte partiene på med det samme. De lager trafikkløsninger ut fra en gjetning om hvor folk vil kjøre, og hvor mange som vil kjøre der, og det til en pris av 8 milliarder kroner. Halve beløpet skal inndras fra husholdninger i byen, penger som kunne vært brukt i butikker, kulturarrangement, restauranter, og svømmehall. Anslagsvis 100.000 per husstand i ekstra skatt. (4.000.000.000:40 000) Denne avtalen ble inngått i 2017, siste kommunevalg var i 2015, og velgerne har ikke hatt noe de skulle sagt i saken. Men nå har vi det. Og det liker de ikke.

Vi trenger et opprør nå. Vi trenger ikke et «Nei til bompenger»-parti. Vi trenger at de etablerte partiene finner litt mer ut om hva velgerne deres mener før det er for sent. Vi trenger ikke at en politiker som vil tenke seg om hetses for det av ordføreren. Vi trenger ikke «morsomme» nedlatende kommentarer på side to. Vi trenger en debatt der alle meninger får komme fram på en ordentlig måte. Jeg kan naturligvis melde meg inn i et parti, og påvirke programmet innefra. Men jeg kan også gjennom valg vise hva jeg mener. Det er slik de fleste av oss gjør det.

Den lettvinte avfeiingen av Jan Blomseths nye parti som et ensaksparti kan fort vise seg å slå tilbake. Blomseth har meninger om annet enn bompenger, og han får med seg folk med hjerte for byen. Han er økonom, og forstår seg på et regnskap. Han er ingen novise i politikken. Det er derimot Gunnar Wilhelmsen og Hans Petter Kvaal. Når en politiker sier at «folk ikke forstår sammenhengen» er det så nær politisk harakiri som det er mulig å komme. Folk er ikke dumme. Folk ser hva som er viktig for byen sin fremtid. Det er ikke nye veier til 8.000 millioner. Det er ikke en ekstraskatt på 100.000 per familie. Og det er ikke å bygge en middelaldersk bymur rundt Nord-Norges hovedstad.

Jeg er fastlege av yrke, og ikke uinteressert i folkehelse og helsepolitikk. Jeg har barn og barnebarn, og er interessert i skolepolitikk, barnehager, og jordas fremtid helt generelt. Jeg sykler. Jeg er bypatriot, og svært opptatt av byens fremtid, i likhet med de fleste andre velgere. Vær gjerne uenig med meg om bompenger, men ikke tillegg meg meninger og holdninger jeg ikke har.

Og her skal jeg yte Gunnar Wilhelmsen rettferdighet: han er ikke motstander av bomring slik jeg påsto i mitt innlegg 19/5, det var tatt ut av sin sammenheng. Han har etterpå gjort det helt klart at han er for en byvekstavtale finansiert av nye bilavgifter, men helst ikke bomring. Samtidig legger han ansvaret på Erna og Høyre, og gjør dermed bystyret til en prateklubb uten noen politisk innflytelse.

Neste meningsmåling blir spennende. Like sikkert som at Tromsø får 100.000 innbyggere i min levetid, er det at Kvaal etter valget ikke vil være leder av det største partiet på borgerlig side, og at Wilhelmsen ikke vil være leder for den største gruppa i bystyret. Det er en like trygg spådom at Jan Blomseth vil være ordfører. Hvis ikke noen tenker seg om da.