Flymat har hatt samme bedrøvelige utviklingsløp som Posten. Hvis slikt søl hadde blitt servert deg på restaurant, ville du utvilsomt gått i protest. Her virker det nesten som om flyselskapene tenker: «Er det så jævlig at du føler for å gå, så lykke til».

Jeg fløy nylig fra Vietnam via Thailand til Norge. Utgangspunktet burde være det beste. Landene har en suveren matkultur, hvor utallige kokebøker har blitt skrevet om hvilke lengder man går til for å produsere denne utsøkte smaken. Vietnam og Thailand formelig flommer over av spennende kulinariske retter, både innen «fine dining» og «street food».

Men så klarer de altså å spa fram en kyllingrett totalt uten krydder eller finesse. På neste fly gikk jeg derfor for biffretten, men også her hadde de glemt den naturlige bestanddelen «smak».

Greit nok at de prøver å gjøre den kulturtilpasset og dermed toner ned kryddermengden. Det var bare at de her hadde gått så langt at de fjernet alt av salt, biff/kyllingkraft og syrlighet. Selv grønnsakene (jeg tror i alle fall det var det jeg spiste) var ihjelkokt. Thaimat uten smak burde være en helt surrealistisk tanke, men på fly har det altså blitt en standard.

På sett og vis har Norge vært et foregangsland når det gjelder dette. Helt siden Norwegian-lanseringen har de norske langveisfarende blitt utsatt for en nærmest umenneskelig diett. Norwegian kuttet rett og slett ut det obligatoriske måltidet. Og hvis du i løpet av en mangetimers reise skulle kjenne at du absolutt må ha noe, står valget mellom et polarbrød med Snøfrisk, eller en lompe med noe de hevder er kjøttpålegg av rein – som smaker som skinke fra et østblokkland før Glasnost. Jeg vedder for at uansett hvor ribbet kjøleskapet ditt hjemme måtte være, ville alt du fant der blitt foretrukket foran dette.

SAS har selvsagt funnet ut at de ikke kan være noe bedre, og senket flymatstandarden til et nivå som tilsvarer elendigheten til Kjos. Der SAS en gang sto for kvalitet i alle ledd, har de nå blitt en gastronomisk vits. Om du serverte noe sånt når venner var på besøk, ville de trodd at du ønsket å bli kvitt dem.

På 60- og 70-tallet hyret de gourmetkokker for å gjøre lange flyreiser så behagelige som mulig. Det var et rikt utvalg av kjøtt- og fiskeretter, alt lekkert dandert og presentert. Du fikk på en måte igjen for at flyprisen på den tiden tilsvarte to månedslønner.

Jeg registrerer at bompenger forarger folk så mye at nye partier som vil bekjempe dette blir etablert og fyker opp på meningsmålingene. Det er imidlertid uoppfinnsomt å starte partier som er tuftet på nøyaktig det samme som i Bergen og Stavanger. Hva med å finne noe som irriterer enda mer – en grov urett som rammer absolutt alle som vil bevege på seg? De politiske strategene har definitivt sovet i timen her. Bare tenk hvilken revolusjon Flymatpartiet ville stått for. Bompengesaken ville rett og slett druknet i floraen av sinte stemmer som hadde flokket dit.

Bompengepartiene kritiseres også for at de mangler vyer utover å hindre bommene fra å komme opp. Her er Flymatpartiet bedre skodd. Ettersom uretten skjer på tvers av landegrensene, har flymatsaken gode muligheter for å fenge internasjonalt også, slik som Greta Thunbergs streik gjorde. Flymatpartiet kunne også tatt for seg en rekke andre urimeligheter knyttet til flyreisene, for her er det flust å ta av. Jeg nevner i fleng:

1. Hvorfor kan de ikke dele ut munnbind til alle som sover. Bare barn ser sjarmerende ut når de sover på fly. Sikkel og hengekjake vil aldri komme på moten. Tror dette er en hjertesak det er lett å få til enighet om på tvers av det politiske landskapet.

2. Selv om småbarn kan se søte ut når de sover på fly, gjør de det som regel ikke. De remjer. Og de blir konsekvent plassert i seteraden foran eller bak deg. Karin Woldseth (Frp) forsøkte i 2010 å foreslå at Stortinget dekket businessbilletter på delegasjonsreisene, slik at politikerne skulle slippe unna byrden. Hun mente det var umenneskelig å fly økonomiklasse, og ble fullstendig latterliggjort for utspillet.

Det er likevel ikke til å komme fra at barnegråt virkelig er et problem. Alle som har opplevd tre timer med uavbrutt hyling i øret fra barn du ikke har noen relasjon til, vet dette. Selv om man er foreldre til krapylet, er dette en prøvelse. Selv morskjærligheten har en grense, for å si det sånn. Løsningen er imidlertid helt oppe i dagen.

Flymatpartiet kunne stå på barrikadene for at barn under en viss alder fikk samme plassering som de andre små byltene vi har kjær: hundene. Ved å putte dem i små, behagelige bur, kunne ungene blitt plassert trygt blant spesialbagasjen. Resultatet blir null remjing og strålende fornøyde passasjerer. Ja, selv mor og far kan plutselig få slappet av med et glass vin, i stedet for å bruke all energien på å blidgjøre poden. Ingen vil da hevde at dyreeiere hater sine firbeinte venner når de sender dem på denne måten, så hvorfor skulle noen ymte noe slikt hvis barn ble behandlet på samme vis. Dette kan bli en god fanesak for partiet.

3. Hvordan vet flyselskapene så mye om passasjerene at de konsekvent plasserer han som må på do hvert 10 min innerst? Algoritmene som kalkulerer dette må rett og slett forbys, på samme måten som russisk hackerinnblanding ved valg. Skulle du imidlertid ha lykkes med å sikre deg en vindusplass, kan du ta deg gift på at du får en bleikfeit brande i setet ved siden av, som tar begge armlenene og halve setet ditt. Jeg har flydd mye i årenes løp, men har ennå til gode å få en attraktiv dame i passende alder som sidepassasjer. En slik kosmisk tilfeldighet er rett og slett ikke mulig. Det er derfor jeg har skjønt at systemet er rigget mot meg. Og disse algoritmene bør Flymatpartiet jobbe for å få fjernet.

4. Skulle man trenge flere kampsaker, tror jeg flyvertinnenes oppførsel på jobb og privat er noe en kan ta tak i. De er overstrømmende når du ankommer flyet. Men en dag traff jeg samme dame ved bagasjebåndet, og da jeg hilste, ble jeg møtt av et steinansikt. Sånn kan vi da ikke ha det.

Grunnlaget for å starte et nisjeparti med stort potensial er definitivt til stede. Det er en rekke grove brudd på menneskerettighetene under flyreiser, og alle de millionene som utsettes for dem mangler en stemme.

Flymatpartiet er denne stemmen.