Debatt:

Jeg er en stolt kulturpolitiker i Frp

Vi skjønner at kultur både er hyggelig og har positive virkninger. Men det hjelper ikke med kulturtilbud hvis du ikke har helse til å komme deg dit eller oppleve det, skriver Anni Skogman (Frp).

FRPs Anni Skogman avviser kritikken fra kulturarbeider Ivar Solberg. Arkivfoto: Ronald Johansen 

meninger

Jeg heier på kulturlivet, og vil gjerne at kommunen legger til rette for kultur. Men, fra det til å bruke innbyggernes penger på å sponse for eksempel billetter for friske voksne til HT eller kino, mener jeg ikke er rett.


Debatt:

Kulturfiende nummer én, Frp, slår til igjen

«Det er ikke kommunens oppgave å sponse voksne som får en kulturopplevelse» sa Anni Skogmann tidligere. Det er det mest ignorante svaret jeg har hørt på lenge.

 

I vårt forslag tar vi ned kulturbevilgningene med 35 millioner, av et totalbudsjett på over 122 millioner. Det er etter min mening ikke å rasere kulturlivet. Vi verner barn og unge og vi tar ikke fra idretten.

Og vi har igjen mye penger til kultur og tilrettelegging av diverse arrangement. Men, vi i Frp mener altså at hvis et kulturtiltak for friske voksne ikke selv kan stå på egne bein etter en stund, ja da må man finne andre løsninger enn hele tiden og skal ha det sponset av fellesskapet.

Hvis Solberg tar seg bryet med å lese protokoller fra formannskap og kommunestyret vil han se hva jeg, og vi, har stemt for – og imot.

Fordi jeg er opptatt av kultur har jeg blant annet sittet i mange forskjellige styrer i kulturinstitusjoner gjennom årene. Nettopp for å forsøke å bidra. Men alt handler ikke om å få tilført masse penger. Det er mye godt kulturliv i Tromsø og alle får ikke overført penger fra kommunen.

Vi er opptatt av å bruke fellesskapets penger på lovpålagte oppgaver først. I dagens økonomiske situasjon i Tromsø må vi som politikere velge.

I forrige uke hadde vi i Tromsø Frp et forslag om å ikke kutte over 128 millioner på pleie og omsorgs. Jeg er stolt over at vi fant inndekning til hele kuttforslaget. Vi i Tromsø Frp prioriterer det viktigste først.

Vi mener det er riktig at f.eks. unge demente skal få beholde sin plass på Otium. Vi vil at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få den hjelpen de trenger. At de som trenger brukerstyrt personlig assistent (BPA) skal få det – for at de f.eks. skal kunne få på seg tøy så de kan komme seg ut. Vi ønsker oss nok sykehjemsplasser og nok helsepersonell til de som trenger hjelp når de enda bor hjemme. Vi vil ikke kutte i overføringene til brann og redning. Vi vil ha bedre veier. Osv., osv.

Vi ønsker ikke at vi skal øke eiendomsskatten for småbarnsforeldre som sliter økonomisk eller for godt voksne med nedbetalt hus må selge for at de ikke har pensjon nok til å betale denne skatten. Eller for noen andre for den sak skyld.

Vi skjønner at kultur både er hyggelig og har positive virkninger. Men det hjelper ikke med kulturtilbud hvis du ikke har helse til å komme deg dit/oppleve det.

Jeg blir beskyldt for å totalt mangle konsekvensanalyse. Jeg tror ikke det. Som kommunepolitiker skal jeg være med på å forvalte alle innbyggeres skattepenger. Dermed må jeg tenke konsekvenser.

Jeg prioriterer det viktigste først. Akkurat på samme måte som jeg i min privatøkonomi betaler husleia før jeg går på fest.