Med spørsmålstegnet vil jeg indikere at utsagnet ikke nødvendigvis er sant. Enoksens innlegg bærer preg av mangel på kunnskap om hva GPS-basert veiprising er. Hvis kunnskapsnivået er representativt for den jevne politiker, er det skremmende, sett i lys av at det er de som skal avgjøre hvordan veier skal finansieres.
GPS – den usynlige inngjerdingen av Tromsøya
En GPS-satellitt kan ikke overvåke noen. Dens eneste hensikt er å sende ut signaler, slik at en GPS-mottaker kan regne ut hvor den er. Kombineres dette med litt mer elektronikk i en boks plassert i en bil, kan denne boksen til enhver tid vite hvor bilen er. Og dette kan lagres i boksen som opplysninger om hvor bilen har vært. Men denne informasjonen er fortsatt bare i boksen. Dersom dette gjøres riktig, vil denne informasjonen aldri komme ut av boksen. Så kan man dytte inn i boksen informasjon om hvilke priser som skal gjelde hvilke veistrekninger. Da kan boksen finne ut hvor mange kilometer du har kjørt på de enkelte veistrekningene og regne ut hva det koster. Fortsatt er dette bare inni boksen. Og så kan man med jevne mellomrom sende inn beløpet man har kjørt for til en sentral som krever inn betalingen. Det naturlige og enkleste ville være at boksen selv sørget for å sende dette beløpet med jevne mellomrom til sentralen.
En slik løsning vil ikke kunne avdekke hvilke veistrekninger bilen har kjørt på. Samtidig vil den kunne beregne nøyaktig hva det koster å kjøre de veistrekningene du har kjørt, og rapportere summen som skal betales. Ikke mer. Det er med andre ord ikke snakk om overvåking. Forutsatt at det blir stilt krav til produsenten av boksen om at informasjon om posisjon eller veistrekninger ikke skal være mulig å rapportere.
Jørgensens, Enoksen og Warsames bomskudd
Med en slik løsning kan bruken av veien prises svært detaljert, med pris pr. kilometer. Veier der man ønsker å redusere trafikken kan prises høyt, veier der det ikke er behov for å redusere trafikk kan prises lavt eller være gratis. Distriktsveier kan være gratis. Prisene kan variere etter hvilken tid på døgnet det er. Hvor dyrt det skal være å kjøre på de enkelte veiene til hvilke tider, er et politisk spørsmål og må avgjøres politisk.
Vi ser med andre ord at det er teknisk mulig å løse veiprising ved hjelp av GPS uten noen form for overvåking. Og det blir en mer fleksibel løsning der både priser og strekninger kan endres uten behov for ombygging av faste bomstasjoner eller annen infrastruktur. Jeg tror det er en mer fremtidsrettet, kan gjøres mer ”rettferdig”, og på sikt blir en rimeligere løsning for vegbrukerbetaling enn faste bomstasjoner. Og det rammer ikke nødvendigvis folk i distriktene.