Kommentaren

La oss be – om mer fornuft

Slå sammen flere helligdager og kall dem fridager.
meninger

De fleste av oss står foran ei langhelg nå, med fri helt til tirsdag i neste uke. Det skal bli fint. Våren later til å være i anmarsj, og vi går fortsatt lysere tider i møte for en stakket stund.

For det er pinse, denne kristne høytiden som er en så sentral del av det bibelske budskap at nasjonen fortsatt Norge markerer den hvert eneste år, fortrinnsvis ved å gi oss selv en ekstra fridag, en såkalt helligdag, en gang mellom 10. mai (tidligst) og 13. juni (senest).

Men folk flest har ikke noe spesielt forhold til pinsa, i religiøs betydning iallfall. Jeg har ikke sett noen tall på det, men jeg vil sågar tro at et flertall av folket ikke engang vet hva det religiøse innholdet i pinsa er for noe, uansett hvor opptatt man er av såkalte «norske verdier».

Her er i så fall kortversjonen, for nye lesere, og/eller de som ikke har lest Bibelen: Jesus døde på korset langfredag (også en helligdag). 39 dager etter vedkommende skal ha stått opp fra de døde, dro han opp til himmelen, en hendelse vi også markerer med en fridag (Kristi himmelfartsdag), som varierer fra 30. april (tidligst) til 3. juni (senest).


iTromsø mener

Frp truer med historisk bunnmål i uansvarlighet

Å trekke seg i protest mot en politikk man selv har stemt for er ynkelig.


10 dager etterpå viste Den Hellige ånd seg for disiplene, ifølge bibelen «i form av ildtunger fra himmelen», noen fikk angivelig ildtunger på hodet, det står i hvert fall i Skriften, og det er altså dette vi markerer med en ekstra fridag, i helga vi nå går inn i.

Siden hele dette nokså innviklede opplegget attpåtil er dynamisk, og følgelig aldri finner sted på samme dag to år på rad, virker det en tanke snålt at vi skal spre ut disse få fridagene på våren/forsommeren.

Og således hadde det kanskje vært greit å slå dem sammen til ei helg. Ei frihelg i mai eller juni, med fri fra onsdags ettermiddag til tirsdags morgen. Jeg er sikker på at Jesus ville tilgitt oss, om han satt på en sky og betraktet vår kamp mot tidsklemma. Jeg tror til og med Jesus ville likt at hans legendariske fartsdag til himmelen, og pinsen, ble slått sammen og gjort mer forbrukervennlig.

Når Herren gir oss miskunn ved å godta at jula hvert år faller på faste, spesifikke datoer, er det nok også åpning for å reforhandle påske, Kristi himmelfartsdag og pinse med de høyere makter.

For det er unektelig snålt at vi fortsatt har fridager knyttet opp mot én spesifikk religion, spesielt i og med at vi stadig markerer et tydeligere skille mellom kirke og stat. Dette gjelder også de etablerte medier. Enkelte ønsker likevel at utviklingen skal gå andre veien.


Kommentaren

Himmelropende ynkelig av Norge

Kina er et bestialsk diktatur, en høyteknologisk og brutal politistat der alt av opposisjonelle tanker og bevegelser blir knust med jernhånd av myndighetene.


«Hvert år blir jeg like skuffet når jeg registrerer at min lokalavis bevisst eller ubevisst ikke klarer å få med seg de forskjellige høytidene som betyr mye for byens flerkulturelle innbyggere. Jeg har fortsatt til gode å lese at en redaktør ønsker hinduene lykke til med lysfestivalen eller norsk-muslimer lykke til med ramadan eller god eid», skriver varaordfører i Drammen, Yousuf Gilani (V) i en kommentar til bransjebladet Journalisten.

Gilani bør bare stålsette seg for fremtidige skuffelser. At politikere kritiserer pressen er dagligdags. Pressen og mediene lever sammen i en symbiose, der kritikk av hverandre er en naturlig del av gamet. I en ideell verden skal vi også tåle mye fra hverandre, noe vi delvis lykkes med. Kritikken fra Gilani er derimot total skivebom, og vitner om en oppsiktsvekkende lav innsikt i hvordan norske medier er skrudd sammen og fungerer.

Norske medier har ikke for vane å blande inn religiøse lykkehilsninger i sine ytringer, ei heller de kristne. Selv når man ønsker god jul, påske eller pinse (det siste skjer knapt), er heller ikke dét med et religiøst bakteppe. Takk og lov. Det ligger verken i samfunnsoppdraget, moralen eller i den redaksjonelle ryggmargen å føle noen slags forpliktelser overfor diverse religioner. Her er også endelig staten, etter en jevn sekularisering av samfunnet, på vei inn i en fremtid som er rigget for å skille den fra religion.

I en slik fremtid kan det være en brillefin start å slå sammen to såkalte helligdagshelger til ei, og gjerne i sammenheng med 17. mai, som uansett alltid befinner seg i samme tidsrom. Også kan vi kalle det med et rett og beskrivende navn, nemlig fridager, ikke helligdager. Det hadde vært en symbolsk korrigering i fornuftens navn.