6. juni debatterte Stortinget Senterpartiets forslag om jakt på truet oter og ørn for å «beskytte» truet ærfugl. NOAH har en bedre idé som vil gagne ærfuglene uten å skade andre truede dyr.

Det er merkelig å se Senterpartiet argumentere for beskyttelse av ærfugler, uten å nevne det mest selvsagte: Stopp all jakt og skadefelling av ærfugl.

De siste årene har gjennomsnittlig 10 000 ærfugl blitt skutt av jegere årlig, selv om den er nær truet, og det skytes også ærfugl fordi de er «til bry» for f.eks. skjelloppdrettere.

Oteren er enda mer truet – den har status sårbar. Senterpartiet burde heller foreslå stopp i ærfugljakten enn å være pådriver for at flere truede dyr skal skytes.

NOAH mener myndighetene i langt større grad bør fatte vedtak om vern av Norges mange rødlistede dyr og fugler. Det er uhørt at man tillater rekreasjonsjakt på flere rødlistede arter, og at myndigheten ser ut til å legge til rette for mer jakt istedenfor mer vern av ville dyr.

I dag har vi dessuten en politikk hvor såkalt skadefelling i yngletiden foregår på en rekke rødlistede arter.

Skadefellingsforskriften er fullstendig utdatert, og bør oppdateres til det akutte behovet for beskyttelse som ville dyr nå har. Senterpartiets forslag om «skadefelling» på sårbare otere og fredede ørner representerer et utdatert natursyn.

Det er vår egen negative inngripen overfor ville dyr som må reguleres.