Arbeidet med Langsundforbindelsen startet i 1986.

Ved behandlingen av Norsk Veiplan 1988–96 vedtok Troms Fylkesting: «Fylkestinget forventer at Langsundforbindelsen får sin oppstart i planperioden 1998–2002».

I 2007 la SSV fram Kommunedelplan for Langsundforbindelsen. Her konkludert SVV slik: I dette tilfelle har vi et lønnsomt prosjekt, noe som er sjeldent i lavtrafikkområder. Hovedårsaken er de store innsparingene i fergedriften og innkorting i kjøretid.

Men lønnsomhet betydde lite. Nye prosjekt kom foran. Kan nevnes Dyrøybrua, Skalandtunnelen, Internveier Senja, Kveøybrua, Rya-forbindelsen, Torskenpakken og Bjarkøyforbindelsen

De to siste kostnadsberegnet flere hundre millioner dyrere for fylket enn Langsundforbindelsen. Ved hver forbigåelse har fylkespolitikerne bedyret at neste gang er det vår tur.

Siste året ferge betjente Rya-forbindelsen var trafikkgrunnlaget cirka 95.000 biler. Som følge av tunnel doblet trafikken seg i løpet av tre år. Tilsvarende tall for Langsundforbindelsen 85.000 biler ifølge fergestatistikk. Langsundforbindelsen hadde et betydelig større trafikkgrunnlag enn de fleste av prosjektene ovenfor, bortsett fra Rya. Sannsynligvis var Langsundforbindelsen eneste prosjekt vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det kan fastslås at verken trafikkgrunnlag, prosjektkostnad eller samfunnsøkonomi har vesentlig betydning når samferdselsprosjekt i Troms skal prioriteres.

På lederplass 04.06 følger avisa Nordlys opp en bevisst kampanje over år hvor de med uriktige påstander prøver å bygge opp negative holdninger mot Langsundforbindelsen. Ikke bare hos politikere, men også hos befolkninga i Troms.

I motsetning til Statens vegvesen og utredninger Karlsøy kommune nylig har fått gjort, hevder avisa:

«Langsundforbindelsen er økonomisk uansvarlig. De politikerne som holder fast ved en slik pengebruk har mistet enhver troverdighet. Hvis fylkespolitikerne bruker penger på en undersjøisk tunnel til drøyt 250 innbyggere, må de selv forklare det til velgerne i storfylket. Internkommunikasjonen i Karlsøy blir faktisk dårligere, ikke bedre.»

Fakta er at internkommunikasjonen mellom øyene blir betydelig bedre og vil spare Karlsøy kommune for millioner i drift. Reisetilbudet for CIRKA 1.000 mennesker på øyene Vannøy, Karlsøy og ikke minst Reinøy blir kraftig forbedret. 80 prosent av befolkninga har Tromsø som reisemål. Redusert avstand til regionsentret har stor betydning for utvikling Karlsøy kommune.

Fergeleiet nord på Reinøya reduserer seilingsdistansen for Vannøyferga fra 13,2 km til 5,7 km, mer enn halvering av seilingsdistans, seilingstid og klimautslipp. Sammenlignet med andre fergeforbindelser burde det være mulig å redusere kostnadene med minst 6–7 millioner pr. år.

Fylkesvei 16 km mellom tunnelinnslag og fergeleie inngår i kostnaden med mer enn 100 mill. Strekninga består i dag av elendig grusvei. Fylket burde ta i betraktning at deler av fylkesveien på Reinøya finansieres gjennom prosjektet.

Hovedinnslaget i NRK om dårlige fylkesveier var nettopp fra Reinøya. Øya er den eneste i Troms av noe størrelse som omtrent ikke har fast dekke. De 50 km grusvei utgjør cirka 20 % av grusveier i fylket.

Som følge av vedtaket om oppstart i 1998–2002. Etablerte undertegnede Reiselivsbedrift sør på Reinøya. Bedriften ligger cirka 25 km i luftavstand fra Tromsø. Likevel må vi kjøre 80 km – en 2 timers tur. Med tunnel blir reisetida cirka 50 min hele døgnet med den mulighet det gir til å ta del i den økende turismen i Tromsø-området.

Dette viser hvilke utviklingsmuligheter Langsundforbindelsen betyr for næringsutvikling og fremtidig bosetting i Karlsøy. Reinøya kommer i pendleravstand fra Tromsø.

Langsundtunnelen fjerner drift av ei ferge med fremtidig driftsutgifter på cirka 20 mill. pr. år og bidrar til betydelig reduksjon i klimagassutslipp. Det må tas hensyn til fremtidige utgifter som ny ferge. Dagens ferge går på dispensasjon og er 45 år gammel. I framtida skal fergene elektrifiseres. Det betyr oppgradering av fergeleier som medfører betydelige kostnader.

Mulige besparelser og fremtidige utgifter må også være en del av beslutningsgrunnlaget før vedtak fattes i Fylkestinget.

Vi setter vår lit til at fylkestingstingsrepresentantene fortsatt står ved det de har lovet, eller er vi virkelig blitt holdt for narr i over 30 år?