Da jeg for noen dager siden så den flotte og majestetiske statuen av polarhelten Roald Amundsen være omkranset av en «trekasse», regnet jeg med at dette var en forskaling i forbindelse med en restaurering av sokkelen. Altså, en oppgradering av denne flotte Tromsø – signaturen.

Når vi nå vet at «kassen» er plassert der for å skape debatt om mangelen på kvinnelige stemmer i historien, må det bero på fravær av relevant dømmekraft? Når vi får vite at det hele er satt i regi av direktøren ved Nordnorsk kunstmuseum, blir det hele ytterst bemerkelsesverdig.

Gjelder ikke åndsverkloven like mye for statuer, byster, monument etc., som for andre kunstneriske former som skjønnlitteratur, musikk og – ikke minst – bildekunst med malerier og akvareller i spissen? Hva ville kunstmuseets direktør si om noen rigget til et «opptrinn» på et av maleriene i hans utstilling?

Med bakgrunn i disse kommentarene stiller jeg meg bak Gunnar Pedersens meninger slik de kommer til uttrykk i en artikkel i avisa «Tromsø» den 18.06.2019.