En slik posisjon har ikke Sp sittet i siden EU-avstemningen

Der Bompengepartiet skor seg på misnøyen i Bergen og Stavanger, er det Senterpartiet som sanker de frafalne velgerne i nord. Hvorfor er mønsteret så annerledes her?
meninger

Svaret er ganske sammensatt, men den mest åpenbare grunnen ligger i at den opprivende regionstriden provoserer langt mer enn bompenger. Bymiljøpakker og bomring er og blir et svært urbant fenomen, og noe man ikke trenger å forholde seg til andre steder enn i Tromsø og Harstad, hvis man tenker på våre to nordligste fylker. I Finnmark er diskusjonen mer eller mindre fraværende, og folk i Gratangen og Kåfjord blir selvsagt ikke opprørt over noe som bare skjer i de nærliggende byene deres.

Om kommunen blir slått sammen med en annen, derimot, settes sinnene i kok. Sammenslåingen av Troms og Finnmark til én region vekker naturligvis også kamplysten. Og det er her Senterpartiet har vært mest krystallklar i sitt synspunkt. De kjemper med nebb og klør mot alt slikt. Og det er de så godt som alene om. En så klar eneposisjon har de ikke hatt siden forrige EU-avstemning.

Høyre har gjennom kommunalministrene Jan Tore Sanner og Monica Mæland hatt den upopulære jobben med å fronte reformene, og Fremskrittspartiet har gjennom sitt regjeringssamarbeid blitt medskyldig. Nå må det sies at Frp hadde støttet en slik sammenslåing også i opposisjon, så helt urettferdig er det heller ikke. Uansett har det ført til et ras på meningsmålingene for begge.

Man skulle tro Arbeiderpartiet hadde gode muligheter på å tjene på slik misnøye, men for det første har de fra sentralt hold uttrykt at de var for sammenslåingene. I tillegg har Arbeiderpartiet hatt en schizofren rolle, hvor de på Troms-siden kjempet for regionsammenslåingen, mens Finnmark Ap har vært dem som har kjempet hardest mot.

Det hjelper heller ikke at Ap i Finnmark undertegnet avtalen for hvordan regionsamarbeidet skulle bli, og så kjemper imot den kort tid etterpå. Som parti har de ikke lenger troverdighet – man kan aldri være sikker på hva man får fra Ap i en slik sak. Støre har også flakket litt i synspunktene rundt dette, noe som absolutt ikke hjelper.

I Finnmark har dette ført til at Sp, ifølge Infact-målingen som ble offentliggjort sist torsdag, har passert Ap. 22,7 prosent mot 20,1. Dette er nærmest for jordskjelv å regne, når man vet at Ap har vært det største partiet i fylket siden Andre verdenskrig.

I Troms er det ikke like ekstremt, men tendensen er klar også der. Senterpartiet er nest størst, med 16,4 prosent, kun slått av Ap med 24,1. I vårt fylke sjokkerer det kanskje enda mer at de med det parkerer Frp, som har 12,1 prosent, men også at de passerer Høyre (15,3), selv om det er innenfor feilmarginen.

Det som gjør posisjonen ekstra gunstig for Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er at selv om de soper inn velgere fra Ap, må Støre være forsiktig med å kritisere dem for sterkt. Ved kommunevalget til høsten vil de være avhengig av støtten derfra for å komme i posisjon i de fleste kommuner, og ved neste stortingsvalg er det kun med hjelp fra Senterpartiet at de kan sikre seg regjeringsmakta. Støre har havnet mellom Broch’en og Vedum, for å si det på den måten.

Hvis utviklingen fortsetter som i dag, er det neimen ikke sikkert at det blir Ap som danner regjering med støtte fra Sp. Tendensen peker snarere mot at Sp i 2021 vil danne regjering med støtte fra et betydelig mindre Arbeiderparti.