Samene og Sametinget har fått igjennom en statlig sannhets- og forsoningskommisjon, som skal kartlegge fornorskingspolitikken og dens negative konsekvenser. Samtidig ser vi et offentlig samisk ordskifte om stadig definerer den «ekte» samen etter trangere og trangere kriterier, det være seg språk og eller næringsvei.

Selv om mange har tatt til ordet for å gjøre nåløyet trangere for å komme inn i varmen som same, er det få som har tatt den helt ut slik som Samisk forfatterforening, der norsktalende samiske forfattere er utestengt som medlemmer.

Argumentene er alltid at dette gjøres i språkets tjeneste. Vel. Det er mangt innenfor fornorskingspolitikken som sies gjort i «samenes» egen tjeneste. Konge, Kirke og Statsminister har bedt om unnskyldning for politikk som er utført i «tjeneste for samene selv». Man skal være forsiktig med på å pårope seg å være den store tjenesteutøveren, også i språkets navn.

Foreninger er private institusjoner bestemmer sjøl sine vedtekter og kriterier for medlemskap. Vi forventer at samenes folkevalgte organ, Sametinget, styrt av NSR, Sp og mindre reindriftspartier, tar et oppgjør både med det offentlige samiske ordskiftet, som bortdefinerer samer fra det samiske fellesskapet. Vi venter visst forgjeves. I stedet ser vi et Sameting som gjennom sin taushet aksepterer og samtykker til å gjøre den samiske storfamilien mindre og mindre.

Selv har Sametinget fattet flere vedtak i «språkets tjeneste» som er mer diskriminerende enn revitaliserende for språket. Total manglende forståelse for at fornorskningen har ført til at svært mange av oss i den samiske befolkningen i dag har norsk som morsmål og ikke samisk.

Likeverdighet viser seg gang på gang å være et begrep Sametinget bruker som ammunisjon mot myndighetene uten selv å etterleve. Sametinget forlanger eksempelvis at sentrale norske politikere skal ta et oppgjør med samehets men selv tar man ikke oppgjør med hets internt blant samene.

Man krever at samisk språk skal brukes og utvikles i hele landet mens 2/3 deler av sametingsbudsjettets kroner styres til flertallssamiske områder. Sametinget gir ekstra taletid for samisktalende men har ingen språkkurs for norsktalende representanter og skal man klatre i den byråkratiske stigen er språkkravet der uten tilrettelagte språkkurs.

Når man setter krav og gir fordeler må man også komme med tiltak som gjør at samer med norsk som morsmål kan benytte seg av fordelene og tilfredsstille kravene. Slik er det ikke i dag: - Det er din forbannede plikt å lære deg samisk, uavhengig av bosted og livssituasjon, om du vil være med på leken!

For oss som lever i den virkelige verden og ikke sametingsboblen, vet at å lære nytt språk uten levende språk rundt seg krever umåtelige mer enn ekskluderende vedtak og skampåføring.

Skammen skal ikke bæres av oss, den skal bæres av den som ennå ikke har forstått at hverken språket eller samesaken kommer styrket ut av å gjøre Sápmi mindre, og på den måten fremdeles løper fornorskningspolitikkens ærend mot det mange hundreårige målet: Gjøre samene så få at de aldri vil utgjøre en betydning.

For oss som vil styrke den samiske storfamilien og saken ser at Sametinget trenger deg som er forsøkt påført skammen over å ikke være god nok same. Er du ennå ikke innmeldt i Sametingets valgmanntall så gjør det før 30. juni og vær med på å påvirke antall representanter fra hver krets. Sametinget trenger ny retning og ny sammensetning fra 2021 og da trenger Sametinget nettopp deg!