Det er neppe nok å skylde på den spreke danseren Jonas Gahr Støre som nesten danset skoene av seg i prideparaden her om dagen. Det sitter nok lenger inne å finne svaret på en halvering av partiet enn det en kan finne i de korte aviskommentarene. Siste meningsmåling var nådeløs, om man kan tro på den.

Tromsøpolitikken blir merket av denne forandringen. Utvalget viser at venstresiden samlet sett kan komme til å trekke det lengste strået når valget skal gjøres i september. Det er selvsagt om Senterpartiet vil det slik. Frp er nok et litt for drøyt stykke for dem å svelge.

Trygve Slagsvold Vedum kan ikke reise rundt i hele landet og hudflette Siv Jensens lojalister, og så deretter skal de lokale rovdyrdreperne gi totalt blaffen i det. Dessuten er det lite rovdyr i denne kommunen. De få vi har går heller ikke til daglig kledd i pels.

Jogge- eller grilldress er nok mer vanlig der i gården. Det som smerter Senterpartiet er nok først og fremst bompengene. Bønder liker ikke at det skal koste for mye å dra til byen. Det er dyrt nok som det er.

Det nye i situasjonen er at Tromsø nå ser ut til å ligne på Oslo. Der kommer også Raymond Johansen til å sitte på andre partiers nåde. Han vil kanskje heller ikke ha eget flertall i den koalisjonen som kreves for å danne byrådet sitt én gang til.

Hva dette gjør med politikken i Tromsø er kanskje det mest interessante spørsmålet. Hvor blir Arbeiderparti-politikken av opp i alt dette? Hva med valgløftene?

Hvordan skal Arbeiderparti-ordføreren «fikse» økonomien når han har et SV og et Rødt som bokstavelig talt har «malt seg inn i» et hjørne når det gjelder det mest kostnadskrevende kapittelet i kommuneøkonomien?

Innen helse og omsorg er svaret alltid mer penger, samt mer tålmodighet eller en kostnadskrevende tillitsreform som trenger årevis for å virke. I denne bøtta ser det dessuten ut til å være et saftig hull i bunnen. Uansett hvor mye en ser ut til å skaffe til veies, så renner det like fort ut igjen.

Hva med løftet om ikke å øke eiendomsskatten når tilstandene er blitt slik? Kan skatten stoppe der den er i dag som ordførerkandidaten sier? Eller trengs det mer penger enn staten er villig til å bistå kommunen med?

Når det gjelder partiet Rødt, så er de i dag nesten som et slags avskrivningsbyrå for fagforeningen Fagforbundet som er de som organiserer flest arbeidstakere i kommunen. Det Fagforbundet mener, mener ofte også Rødt. Problemet er at Rødt nærmer seg 10 prosent av stemmene og kan ta knekken på ordførerdrømmen til Arbeiderpartiet den dagen de vil det.

Nå har nettopp Fagforbundet sentralt også krevd en utredning av EØS-medlemskapet vårt. Hva kan ordføreren fra sitt mindretall på rundt tyve prosent mene her? Fra før vet vi at Gunnar Wilhelmsen ikke liker EU spesielt godt. Gjelder det EØS- medlemskapet også, for å tekkes Fagforbundet og Rødt?

Uten MDG blir det lite av den såkalte venstresidens konsolidering av makten i byen slik det ser ut nå. De krever, som Vegvesenet, bare mange bomstasjoner. Ellers et kraftig fokus på miljøvern. Det går nok bra nå som en har funnet ut at de gamle plastnettene vi har slept rundt på i årevis faktisk slår både papirposer og bomullsnett ned i støvlene rent miljømessig. Litt vegetarmat på rådhuset har de også bare godt av dem som jobber der.

Hva så med bompengevalget som mange har utlyst som det store og sentrale i høstens kampanje? Det lever faktisk i beste velgående, men har tatt en liten høyresving i det siste. Både Frp og Blomseths parti kan ikke godta en eneste bomstasjon, for da tryner prosjektet deres uten ære.

Høyre med ordførerkandidat Hans Petter Kvaal er fortsatt størst i høyrealliansen. De er sterkt splittet om bompengene i dag og vrir seg nok i krampe over situasjonen som har oppstått ved at de er så totalt avhengige av Blomseth og Jørgensen i Frp for å se noe som kan minne om et flertall i valget.

Da må de i tillegg ha både lille Venstre og KrF sine få representanter til posisjonen sin. Derfor brenner det i dag et lite blått lys over Høyres muligheter til å kapre ordføreren ved dette valget.

Blir det så parlamentarisme i Tromsø denne gangen? At det på nytt blir dannet et byråd med frikjøpte politikere som skal bestemme over administrasjonen. Noen ivrer for det, men ikke SV og Rødt, og kanskje heller ikke de andre to «regjeringspartiene» i et venstrescenario.

Arbeiderpartiet kan derfor bare glemme det noen der kaller for såkalt «sterk styring». De ligger bare an til rundt 20 prosent. Sist valg hadde de omtrent 30 prosent.

Spørsmålet er kanskje heller om det blir noen styring i det hele tatt, slik som kortene nå ser ut til å være lagt fra velgernes side. Det er de som eventuelt må skjerpe seg.