Det er altså ikke bare en bagatell rent organisatorisk det kommunestyregruppa har gjort seg skyldig i.

Regelen er nå mest at partiets folkevalgte tolker partiprogrammet, som de vil, og de bruker partiprogrammet som om det er et veiledende dokument. Det er det ikke. Programmet binder partiets folkevalgte. Det er slettes ikke slik at kommunestyregruppa har anledning å tolke programpostene etter eget forgodtbefinnende.

Det som følger av dette er det partiet mister sine velgere og partiorganisasjonen forvitrer. Det ser ikke ut til at verken påtenkt ordfører fra Tromsø Arbeiderparti eller kommunestyregruppa har skjønt at partiet er i en dyp krise nettopp på grunn av denne måten å håndtere partiprogrammet og velgerne på. Dessverre er dette blitt den rådende politiske adferd ikke bare i Tromsø Arbeiderparti.

I oppdretts-saken er Tromsø Arbeiderparti mer opptatt av å sikre interessene til kapitalistene, som har investert sine penger i oppdrett og som krever at lokalpolitikerne må sikre dem profitt, enn det de er i å ivareta interessene til kyst- og fjordbefolkningen og vårt havmiljø.

Kyst- og fjordbefolkningens motstand mot oppdrett i åpne anlegg er tuftet på et helhetlig hensyn til havmiljøet, kysttorskens situasjon, arbeid og inntekt til flest mulig basert på den viltlevende fisken og det sosiale liv i våre kystsamfunn.

Nå er velgeroppslutningen om Tromsø AP på et kritisk lavt nivå. Sosialdemokratiske velgere har oppdaget at partiet har visket ut skillelinjen mellom sentrum venstre og sentrum høyre. Derfor mister Arbeiderpartiet sine velgere og det kommer til å vare ved.

Det er altså ikke velgerne som har forlatt partiet, det er partiet som har forlatt sine velgere.