Danser med ulver: – Valget skal vinnes, om så all verdighet og respekt ruineres for all fremtid

Det sikreste tegnet på at man nærmer seg valg er at politikerne – som ved et trylleslag – fremstår med entusiasmen til reiseledere på Gran Canaria. Samme hvor tåpelig forslaget måtte være, stiller de gladelig opp.
meninger

Tidvis er det til og med dem selv som kommer med de stupide forslagene. «Fjollet helliger middelet», eller hvordan var det der igjen? Valget skal vinnes, om så all verdighet og respekt ruineres for all fremtid.

Alle husker da George W. Bush vant med en håndfull stemmers margin – hva om dette blir en lignende kamp på kniven? Apropos kniven – Mimir Kristjansson annonserte i januar i år at han forlot Klassekampen for å bli bystyrepolitiker i Stavanger for Rødt. Drømmen er å bli ordfører i byen, og han legger ikke akkurat fingrene imellom for å få det til heller.

I mai ble det annonsert at han kom til å være blant deltakerne i «Farmen Kjendis». Hva gjør det vel at han resten av livet blir tiltalt med prefikset Farmen-Mimir, så lenge dette har bidratt til å sjarmere noen bestemødre til å stemme på Rødt?

Sp har desidert mest medvind inn mot sommeren, men i stedet for å sitte stille og nyte oppturen, hopper Sandra Borch til og melder seg på «Skal vi danse». I 2017 annonserte hun i iTromsø at hun var «ferdig med reality», men så kom hun visst plutselig på at det var kommunevalg igjen.


Sandra Borch skal ha takket ja til «Skal vi danse»

Per Sandberg, kjæresten Bahareh Letnes, samt Sandra Borch er etter det VG kjenner til blant kjendisene som skal svinge seg på parketten i høst.

 

La oss heller ikke glemme da hun stilte opp som kalenderpike – i et fjøs – kun ikledd pushup-BH og dongerishorts med vidåpen smekk. Eller, la oss prøve å glemme likevel.

I Nord-Norge er de for tiden det største partiet. Noe sier meg at målet er å også bli det på landsbasis.

De står i alle fall parate til å vise at de skal bli vanskelige å valse opp med. Noen vil imidlertid hevde at Borch går fra «skyting av» til «dansing med ulver». Medie-Norge står i alle fall klare for å slakte PR-jippoet. At Per Sandberg er aktuell i begge realityseriene, selv om han ikke stiller til valg, kan mer tilskrives overraskende mye fritid, elendig boksalg og oppmerksomhetsabstinenser.

Før stortingsvalget i 2017 ble iTromsø daglig kontaktet av partiledere som ville ha oss med på å dekke stunts à la «sykkeltur fra flyplassen», for å sette søkelys på ett eller annet kommunikasjonsbyrået deres hadde anbefalt dem å fronte lokalt. Andre ville bli fotografert mens de gikk i Sherpatrappa, deltok i sekkeløp eller øset opp suppe til hjemløse. Jo nærmere valget vi kom, dess mer oppfinnsomme ble forslagene. Og jo mindre interesserte ble mediene.


Sandra Borch om Sp-fremgangen: – Vi er den sterkeste motstemmen

Sps sterke fremgang på meningsmålingene skyldes at de har vært det tydeligste opposisjonspartiet mot Solberg-regjeringen, mener hun.

 

Det er viktig å vise at man ikke er noe hengehode når man stiller til valg. Folk flest stemmer på en de kunne tenkt seg å ta en øl med. Lekenheten blir derfor en nøkkelfaktor. Dette kan imidlertid føre til en del «Twitter-øyeblikk».

I desperasjonen etter å vise hvor lite selvhøytidelig han er, danser Støre med stor innlevelse i Pride-paraden. Ikke vet jeg hvor mange velgere den ukoordinerte amøbedansen skaffet, men den bekrefter i alle fall at han gjør lurt i å ikke melde seg på «Skal vi danse».

Hans forgjenger, Thorbjørn Jagland, kan dele ut så mange hårreisende fredspriser han vil – folk vil likevel huske ham for puppestuntet han ble lokket med på av Synnøve Svabø.


TV-SLAVENS UTVALGTE:

Dette er de ti beste realityseriene noensinne

Reality-TV er også TV. Her er de ti aller beste som noensinne er laget.

 

Det var i en lignende iver etter å vise «glimt i øyet» at Erna Solberg i 2005 lot seg avbilde i VG Helg i blå kjole, nedsenket i et tjern. Bildet er av den typen man ikke klarer å fortrenge fra netthinnen, og er vel det nærmeste Høyre har vært å produsere pute-TV for avis. På samme måte som at hun er «på ferie» når fredsprisvinner Liu Xiaobo dør, burde hun benytte lignende unnskyldning når slike tilbud melder seg.

Lokalt har Øyvind Hilmarsen og Jens Johan Hjort gått lignende «i badet», da de lot seg avbilde i – nettopp – et badekar, for å markere beslutningen om det nå snart ferdigbygde milliardsluket, Tromsøbadet. Om aldri så mange andre var med på beslutningen, gjør bildet at de til evig tid blir sittende med skammen.

I mitt tidligere liv jobbet jeg som sjefredaktør i et herremagasin som het FHM. Bladet handlet hovedsakelig om pubveddemål og bikinikledde damer, og var totalt utelukket for politikere å stille opp i. Med unntak av perioden rett før valg.

Vi utnyttet dette til fulle ved å drive kraftig harselas med Jens Stoltenberg, i et intervju som prøver å komme til bunns i om han er «serber», som en tulletolkning av farens berømte «alle er jo serbere»-utspill. Han ble også avbildet med en teit ballong, for liksom å understreke at politikere er så desperate at de er med på absolutt alt.

Jeg har vanskelig for å se for meg at det var derfor han vant valget, på samme måte som jeg ikke tror det er reality-TV som eventuelt gjør Mimir Kristjansson eller Sandra Borch til valgvinnere. Men de skal ha for innsatsen. Om ikke annet gjør det agurktiden i mediene enda litt mer agurkene.

Det er ikke underholdningsevnene som sender partier opp eller ned på meningsmålinger, eller over/under sperregrenser. Det er – takk og lov – politikken og evnen til å få den satt ut i praksis, og slik vil det forhåpentligvis fortsette å være.

Hadde vi mindre respekt for Kåre Willoch, Einar Førde, Hanna Kvanmo eller noen av deres samtidige, der retorikken og de politiske sakene ene og alene sto for underholdningen? Det har jeg vanskelig for å tro.