I Tromsø har SVs ordførerkandidat nå fått med seg flertallet i bystyret til å utrede noe kommunen ikke har lov til innenfor eksisterende lovverk, nemlig om det lønner seg å ilegge en turistskatt på kommersiell overnatting.

Skatten Skogholt foreslår vil ramme svært skjevt og urettferdig, men utfordringene han nevner, som press på toalett, parkering langs veiene, slitasje på stier osv., skyldes ikke hotellgjester! Gjestene på hotell har både toalett, parkering og guidede turer.

Turister fra cruisebåter og med egne biler har derimot ikke betalt for dette. Stortinget sa i 2017 nei til nettopp turistskatt, fordi det er enighet om at Norge ønsker flere hotellovernattinger og trygge arbeidsplasser.

Man skattlegger det man ønsker mindre av, som forurensing og parkering. I Tromsø finnes det over 4000 ansatte i reiselivsnæringen, og ringvirkningsanalyser viser at hele 2600 av disse opprettholdes av besøkende utenfor kommunen. De ansatte på hotellene og restaurantene betalte i 2017 hele 129 millioner i skatt til Tromsø. Gjestene bruker 2, 5 milliarder i kommunen, hvorav 462 millioner i varehandelen og 827 på transport.

Tilreisende gir grunnlag for verdiskapning nær en milliard i reiselivsnæringen og over en milliard hos underleverandører til reiselivet. Det er ikke dette Tromsø ønsker mindre av. Tromsø ønsker mindre toalettmangel og parkeringskaos. Da må løsningen og «avgiften» settes inn direkte på problemet.

Stortinget sa i Reiselivsmeldingen nei til turistskatt, men ja til økt brukerbetaling lokalt. Også vi i NHO Reiseliv anbefaler å legge brukerbetaling på toalettene – gjerne med mobilbetaling. Da treffer man bedre, uten at det går utover viktige helårsarbeidsplasser for kommunen. Utfordringer med parkering, løses med bedre skilting og flere avgiftsbelagte plasser. En måte å skjerme lokalbefolkningen er å innføre beboerparkering.

Dette er innenfor det reguleringsansvaret kommunen allerede har. Da kan du få orden på villparkering, søppel og toaletter. Det får du ikke ved å gjøre Tromsø til et dyrere reisemål. Analysebyrået Menon Economics har dokumentert at Tromsø har tapt sommerturister. Her trengs drahjelp fra kommunen – ikke nye skatter.

I Tromsø utgjør også Airbnb-gjester over 30 prosent av overnattingsmarkedet. Dette er en sektor som så langt verken bidrar med skatt eller arbeidsplasser, men som benytter og øker presset på lokal infrastruktur. Utleierne slipper de fleste krav som hotellene har. Hotellene betaler allerede 12 prosent overnattingsskatt til staten, mens EU stort sett ligger på rundt 9 prosent.

Norge taper gjester på å ha høyere moms enn de land vi konkurrerer med. Da er det sjokkerende at Skogholt vil gi hotellene enda en konkurranseulempe i form av egen hotellskatt. Det er en skatt på trygge, lokale arbeidsplasser, og svekker Tromsøs attraktivitet for de gjestene som legger igjen mest og som vi ønsker flere av.

Ordførerkandidaten estimerer at en turistskatt vil trylle fram 20 millioner kroner til kommunekassa, men har han regnet på hvor mye kommunen vil tape av inntekter hvis Tromsø mister turister?

Vi vet at høyere pris påvirker etterspørselen negativt. Så da velger turistene heller å ta med seg mangfoldige millioner de tidligere har lagt igjen i Tromsø og bruker om bord i skipet de da vil overnatte på, i en annen norsk by i nærheten av spektakulær natur, men uten en egen Tromsøskatt på hotellprisen.

Tromsø har heldigvis muligheten til å gi hele planen en diger tommel ned, bidra med informasjon inn i utredningen og til syvende og sist stemme på kandidater som forstår hva som faktisk holder hjulene i gang i høstens valg.