Regjeringen vil begrense bruken av gjennomsnittsmåling av fart, såkalt streknings-ATK. Samferdselsministeren har nå bedt Statens vegvesen og politiet om å gå gjennom kriteriene for bruken og revidere disse. I mellomtiden skal det ikke etableres nye streknings-ATK.
For oss som jobber med trafikksikkerhet og som ser konsekvensene av for høy fart til daglig, er det vanskelig å forstå at regjeringen prioriterer å bruke ressurser på å begrense et tiltak som har vist seg å være et av de mest effektive vi har mot fartsulykker.
Nasjonen Norge har forpliktet seg til å gjøre det vi kan for å nå Nullvisjonen – det vil si null drepte og hardt skadde i trafikken. En viktig strategi for å oppnå det er å få trafikantene til å overholde fartsgrensene. Her benyttes flere tiltak: Politiets fartskontroller, fotobokser, og på noen få, særlig ulykkesutsatte veistrekninger, er det streknings-ATK.
Kriteriene for bruk av streknings-ATK er meget strenge. Det kan kun settes opp på steder der det kjøres for fort og er unormalt mange fartsrelaterte ulykker. Alle steder med strekningsmåling har hatt en systematisk gjennomgang av kriteriene.
Evaluering viser at streknings-ATK fungerer. På de 28 strekningene det er i bruk, har antall ulykker med drepte og hardt skadde blitt halvert. Dette er en av grunnene til at vi er best i verden på trafikksikkerhet og har det laveste antall drepte per million innbyggere. Der skal vi fortsette å være!
Det er heller ikke alltid slik at sikre veier med for eksempel midtdeler og ettergivende sideterreng kan erstatte bruk av streknings-ATK. I tunneler vil det kunne være behov for streknings-ATK, hvis fartsnivået er for høyt.
Streknings-ATK sparer mange menneskeliv, det er helt i tråd med Datatilsynets bestemmelser, det er billig og det respekteres av folk flest.