Tromsø kommune har et ansvar overfor innbyggere, miljø og andre næringer for å forvalte vår kyst på en bærekraftig måte. Derfor må vi stille krav om utslippsfrie anlegg.
I november i fjor gjorde flertallet i kommunestyret i Tromsø kommune et viktig vedtak som sendte sjokkbølger over hele landet og åpnet for en tiltrengt debatt om hvordan kysten vår skal forvaltes fremover.
Tromsø kommune sier nei til all oppdrett utenfor lukkede anlegg
Vi vedtok at mål om at all ny oppdrett som skal tillates i Tromsø kommune skal være i lukkede anlegg.
I neste kommunestyreperiode blir det avgjort hvordan vedtaket kan settes ut i livet. Det gjør høstens valg til et retningsvalg for kysten vår.
Debatten som fulgte vedtaket ble avslørende. De store oppdrettsselskapene og deres støttespillere, som har fått tilgang til store kystområder i Norge uten krav om å legge mye igjen lokalt, ble hysterisk.
En NHO-direktør krevde at Sjømatrådet skulle flyttes fra byen, det ble leid inn advokater for å skrive leserinnlegg og Tromsø har av enkelte blitt avkrevd å tilbakebetale midlene vi har fått fra havbruksfondet. Det vitner om en næring som er dårlig vant med politisk motstand og som tror de kan kjøpe seg fri.
– De sitter i kommunestyresalen og tror at de har skjønt så utrolig mye mer enn alle andre
Politikere fra Høyre, Frp, KrF, Venstre og Senterpartiet har vært tydelig på at her skal det ikke stilles strenge miljøkrav fra kommunens side. Arbeiderpartiet har gått fra å være enige i vårt standpunkt, til å bli veldig utydelige.
Det er kommunene som må leve med forurensing, tap av fiskeriarbeidsplasser og fangst og svekking av økosystemene i fjordene. De store miljøproblemene med lakselus, smittsomme sykdommer og rømt oppdrettslaks truer villaksbestanden, som Norge har et spesielt ansvar for.
Gunnar Wilhelmsen og Ap bryter med eget partiprogram om lukkede oppdrettsanlegg
Utslipp fra oppdrettsanlegg truer også kystfisket. ILA-smitten utenfor Karlsøy og utslipp i rekefelt er eksempler på dette i og rundt Tromsø kommune. Det ønsker vi å unngå i fremtiden.
Beretningene fra fiskere peker på store utfordringer i hele Tromsø og i nabokommunene. Før forskningen på effekten av utslipp fra oppdrettsanlegg på fiske- og rekebestandene har kommet lenger, må Tromsø kommune ta konsekvensene av det kystfiskerne erfarer.
Arne Luther ut mot Ap og partiets fiskeripolitikk: – Jeg er bekymret for sosialdemokratiet
En oppdrettsnæring som får fôr fra mikroalger, insekter eller på annen bærekraftig måte kan være en viktig bidragsyter til mat i verden.
Gjennom at Tromsø og andre kommuner stiller krav til oppdrettsnæringa som er i tråd med NHOs visjon for næringa bidrar vi til teknologiutvikling, og gjør vi det rett kan det bidra økonomisk i Tromsø. Oppdrettsnæringa har en stor fremtid dersom nullvisjon oppfylles.
«Vi vasser sannelig i tekniske månelandinger nå når det lakker mot valg»
Den endelige testen på hva vi kan få til i Tromsø kommer i starten av neste år. Da skal Tromsøs nye kystsoneplan behandles, og det er her kommunen regulerer hva områdene langs kysten vår kan brukes til.
Vi i Rødt, SV og MDG står tydelig samlet om vårt felles krav:
I alle nye områder som kommunen setter av til oppdrett skal det stilles krav om utslippsfrie anlegg.
Det betyr ingen utslipp av lus, smittestoffer, mikroplast, fôrspill og fiskeskitt. De nasjonale målene for vekst i oppdrettsnæringen er urealistiske, derfor mener vi at Tromsø kommune skal stille strenge krav før vi skal bidra til vekst i denne næringen.
Valget 9. september blir avgjørende for hvilken oppdrettspolitikk vi skal ha i Tromsø.