Avisa har 09.07.2019 en større reportasje om problemene med havneterminalen og hva som er gjort for å løse dem. Det er også fine bilder av en smilende assisterende havnedirektør Randi Thørring.

Det er mye som jeg kunne ha tatt fram i dette innlegget, men jeg begrenser meg til de problemene som de reisende har, – og som de til en viss grad også vil få etter at den nye sluseløsningen er ferdig bygget.

Jeg har selv mange ganger reist spørsmålet: Hvorfor får vi ikke gå på kaia? Her der det et bredt og godt fortau, til og med isfritt om vinteren. Hvorfor må vi på død og liv gjennom terminalbygget?

Jeg regnet ut at 240.000 hurtigbåtpassasjerer per år bruker i mertid på denne omveien 16.000 timer! – Beregningen er ikke blitt imøtegått.

Det sies at havnen tar ansvar for vår sikkerhet. Stor trafikk på fortauet sammen med mange busser skaper risikoer, sies det. – Tja, det er jo ikke rare busstrafikken som går ut av terminalen. Det er bare busser i fjernsamband, til Narvik, Alta m.v. Bybussene går som før og ikke gjennom terminalen.

Det er tryggere å gå på fortauet ned langs kaia enn i byens gater ellers, med mangedoblet biltrafikk og smalere fortau, – hvis det er fortau der i det hele tatt.

De reisende skal gjennom terminalen enten de vil eller ikke. «Basta!» sies det i artikkelen. – Det er et diktatur som vi kunne ha klart oss uten.

Løsningen nå – med sluse – skal angivelig koste rundt 23 millioner kroner. Det er mange penger som ville kunne brukes på andre oppgaver for kommunen og fylkeskommunen. Og det blir heller ikke helt tilfredsstillende. Det vil bli køordninger med behov for vaktmannskap. Dette koster også, og det er helt unødvendig!

Jeg har dessuten stillet meg spørsmål om hvorfor man absolutt skal ha flytebrygga? Kan ikke hurtigbåtene legge til på kaia, – slik som på «Trekaia» i gamle dager? En innretning for å ta høyde for virkningene av flo og fjære koster en bagatell.

Dette var hurtigbåtene. Men de reisende med Hurtigruten har like store problemer. Når man ikke hører noe derfra, er vel grunnen at passasjerene oftest kommer bare én gang. Men også de skal sluses gjennom terminalbygningen, gjennom en trang korridor og så opp en trapp og senere ned igjen. Hvorfor kan de ikke bare gå rett fram, ut i byen eller til en ventende sight-seing buss?

For dem kan nok vareutvalget i terminalbygningen være av større interesse. – Men her er å si at disse passasjerene har de samme tilbudene om bord i båtene.

Det sies i artikkelen av «Havneterminalen skulle være en slags hybrid mellom offentlig tilbud og privat næringsliv». – Vel, det er vel hva havnen også er selv, en blanding mellom offentlig myndighetsutøvelse og privat business.

Men jeg er temmelig sikker på at havnen har forpliktet seg overfor de handlende til å føre så og så mange tusen personer gjennom terminalen. Jeg tror at det er her at hunden ligger begravet.

Det hadde vært avklarende om dette kunne ha vært bekreftet – eller avkreftet – fra ansvarlig hold i havnen.