Fra sidelinja:

Tromsøbadet: En katastrofe med politiske røtter

Kontrollutvalget i Tromsø kommune skal nå gjennomgå det snart ferdige badelandet vårt, for å se årsakene til kostnadseksplosjonen. Vi er nå blitt til nasjonal humor med denne godt publiserte lekkasjen hvor et olympisk basseng lekker som en sil.

DEN GANG DA: Kristoffer Kanestrøm (Frp), Øyvind Hilmarsen (H), Vanja Terentieff (H) og Jonas Stein (V) jublet her i 2015 over at forprosjektet til Tromsøbadet var klart. Fire år senere er det ikke mye latter å spore, bortsett fra den av – og ikke med – oss.   Foto: Arkivfoto: Einar Myreng

meninger

Vi vet ikke engang hvor lekkasjen er, til tross for at det røyk sytti blanke millioner ut av kassa for å hindre slikt under planleggingen. Det morsomme stupetårnet i Hamar, som kostet godt over 20 millioner, er nå erstattet av vårt eget badeland i nasjonale medier. Man ler seg lurvete av denne flausa. Milliarden er allerede passert og det stopper ikke der heller.

Hva er det så kontrollutvalget bør se nærmere på?

Hvorfor er ikke kostnadene til vann og avløp med i regnskapet? Dette kommer til å koste huseierne i kommunen store summer. Tykke vann- og avløpsledninger inne i skogen er dyre installasjoner som ikke ville blitt etablert uten dette prosjektet. Om en privat aktør hadde hatt et slikt vannbehov, lekkasjen inkludert, ville regningen blitt veldig stor.


Stenger påmeldingen til testbading på Tromsøbadet etter enorm pågang

Tromsøbadet hadde 1.000 åpne plasser for testbadere. Nå er det fullt.

 

Hvorfor trosset politikerne sin egen administrasjon når dette ble planlagt? Det er ikke tvil om at administrasjonen satt på mer kompetanse enn politikerne ved den anledningen.

Som en nå vet, hadde administrasjonen store betenkeligheter om etableringen. Så store var motforestillingene, at de faktisk advarte mot prosjektet og vendte tommelen ned for hele greia.

Likevel insisterte herrene Hilmarsen, Kanestrøm og Stein med herr Hjort på slep på denne etableringen, og iverksatte det mot viljen til rådmannen. De hadde etablert byråd og bestemte alt der de satt med det en kaller «sterk politisk styring» i bagasjen.

Nå er alle disse på trygg avstand. Hilmarsen ble «tatt» av velgerne i neste valg. Hjort stakk av, Stein flyktet til akademia og Kanestrøm hører vi ikke mye fra om dagen. Det siste de foretok seg var å tigge de rødgrønne vinnerne av neste valg om å videreføre etableringen. Den tabben gjorde de såkalt rødgrønne i rusen over valgseieren. Noe de sikkert angrer bittert på i dag med en kommunal regning på flere titalls millioner i rentekostnader i vente.

Nå har driftsstyret til badelandet også bedt om kommunale penger for å sikre balansen. Brukerne kan ikke betale det dette koster alene, slik som planen var opprinnelig. Vil de få det, og slik svekke den kommunale økonomien med mellom ti og tyve millioner årlig?

Kontrollutvalget har sannelig mer å ta fatt i. Hva med de galopperende kostnadene til helse og omsorg? Vi bruker et par hundre millioner mer enn kommuner av samme størrelse. I helse og omsorg er det, som en godt vet, et stort hull i pengebøtta. Pengene flyr og lite tiltak blir iverksatt.


Lekkasjen på Tromsøbadet kan være funnet

Lekkasjen i hovedbassenget på Tromsøbadet kan være lokalisert, nesten to uker etter at de oppdaget at vannet forsvant.

 

Hver gang administrasjonen foreslår noe som bringer denne sektoren under økonomisk kontroll, springer politikerne våre om kapp for å skyte ned tiltakene. Dette gjelder begge sider i politikken. Da overgår de hverandre med forslag som hindrer kostnadsbesparende tiltak fra rådmannens side. De orker ikke engang å reise til kommuner som har fått dette til for å lære av dem. Derfor må en nok se på kommunestyrets rolle her også.

De økonomiske katastrofene har derfor ikke røtter i administrasjonen. Røttene sitter på den politiske siden hvor de konkurrerer om å være økonomisk uansvarlige.

Fortsatt drømmer en del politikere i den lille kommunen vår om enda en gang å innføre såkalt parlamentarisme med tilhørende kostnadseksplosjon. Som en vet kostet det mer enn ti millioner ekstra å etablere byråd sist det ble gjort av Hilmarsen, Kanestrøm og Stein. Det betyr at en nok en gang skaffer byrådsjobber til en del politikere for å innføre denne såkalt «sterke politiske styringen».

Når en nå ser hvilken rolle politikerne har hatt i saken om badelandet og ellers håndteringen av kostnadene innen helse og omsorg, er det kanskje på tide for kontrollutvalget å advare mot denne tilstanden. En skjeller nemlig regelmessig ut sin egen administrasjon, som kanskje ikke har all verden av kompetanse og som sliter med å skaffe seg den.

Politikerne våre overser selv klare og begrunnede råd om både investeringer og drift. De blåser i tiltak for redusere underskuddene i økonomien og påstår at det er de selv som sitter på evnen til å styre den kommunale skuta trygt i havn med svarte tall i årsregnskapet. Da uten økning av eiendomsskatt, vann- og avløpsavgifter, bompenger og annet en kan hoppe på for å skaffe penger. Det trenger de virkelig for å betale for en rekke av tiltak som de selv har stått for på tross av advarsler fra rådmannen.


Finner ikke lekkasjen på Tromsøbadet – åpningsfesten kan bli utsatt

Halvannen uke etter at det ble oppdaget en lekkasje i Tromsøbadet, er problemet fortsatt ikke lokalisert. Dermed er det høyst usikkert når hovedbassenget kan tas i bruk.

 

Tankene i dag går derfor til kontrollutvalget, vår egen riksrevisor, som skal skille mellom politisk og administrativ kompetanse og henge bjella på katta. Det blir ikke lett. Farlig blir det fordi en fort kan møte seg selv i døra. Noen i dette utvalget sitter i selv i kommunestyret eller har sympatier i en eller annen retning i politikken.

Derfor blir en skikkelig gjennomgang av alt dette en reise som kommer til å kreve mye av det enkelte utvalgsmedlem. Til syvende og sist kommer det til å handle om å velge eget omdømme foran eget parti eller sympati. Om de klarer det er det bare tiden som vil vise.