Tidligere i sommer fikk jeg passet behørig påskrevet av min 14 år gamle sønn, da jeg eksploderte på grunn av hans evige sosing: «Trenger du virkelig å være så sur?». Jeg hadde ikke noe godt svar der og da, men rapportene jeg nettopp har lest tyder på at svaret burde vært «ja».

Studier utført av Matthjis Baas ved Amsterdam University viser nemlig at surpomper lever lengre, har mer stabile ekteskap og høyere inntekter enn de som er jevnt over glade. Optimisme henger imidlertid tett sammen med lettlurthet og egoisme.

Grinebitere er gjennomgående bedre forhandlere, er mer effektive beslutningstakere og har bedre språkforståelse og hukommelse. De er flinkere til å overtale andre, og har gjennomgående mindre risiko for hjerteinfarkt. Ikke akkurat lønn som fortjent, skulle noen mene.

Positivitet fører derimot med seg for mye drikking, overspising og ubeskyttet sex – og selv om dette ikke høres så ille ut for alle, er resultatet kortere levealder og dårligere råd.

Her har vi altså i mange år gått rundt og smilt til verden, unngått konflikter og på alle vis oppsøkt harmoni – også har vi rett og slett blitt lurt.

Det er ifølge Baas evolusjonelle grunner til at grettenhet gir deg disse fordelene. Sinne fyller hjernen med adrenalin, pulsen og åndedrettet øker i frekvens og blodtrykket skyter i været.

Forskere tror at kroppen reagerer slik for å forberede seg på fysisk aggresjon og kamp, men den psykologiske effekten gir også andre positive utslag – du blir mer motivert og tar mer effektive beslutninger. Etter utbruddet normaliserer blodtrykket seg og du føler deg bedre.

Sinne forbereder kroppen din til å raskt mobilisere ressurser og gir deg energien du trenger for å komme deg ut av ubehagelige situasjoner.

De fleste som har blåst seg opp i en eller annen sammenheng, har fått «pass på hjertet» slengt etter seg. En studie fra 2010 av 644 pasienter med hjerte- og karsykdommer konkluderer med at å være sint har ingenting å si, mens det å undertrykke sinnet tredobler sjansen for hjerteinfarkt og gir kronisk høyt blodtrykk.

Neste gang noen gir deg det velmenende rådet om å «passe på hjertet», kan du hilse dem tilbake med: «Det er jo det jeg gjør».

De fleste tar seg i å tenke over hvorvidt surpompteorien stemmer i virkeligheten. La oss derfor sjekke data for en del viden kjente surpunger:

Josef Stalin ble for så vidt bare 74 år, men dette var likevel 30 år mer enn gjennomsnittsalderen for russerne i denne perioden. Hvis du ikke kjenner til temperamentet hans, skal du vite at han sendte datterens første kjæreste til Sibir, fordi han ikke likte ham.

En annen historie forteller at da han ble stemt fram som leder en gang, viste to av stemmene seg å være blanke. I løpet av få år sørget han derfor for at samtlige av dem som avga stemme var tatt av dage, inkludert de mange hundre som hadde stemt for ham. Morragretten, rett og slett.

Richard Nixon var heller ikke kjent som noen solstråle, men ble 81 år, Watergate-skandalen til tross, og hadde i tråd med statistikken et ekteskap som varte i 53 år, inntil kona døde. Margaret Thatcher ble 88 år, og var også gift i 53 av dem.

Michael Heseltine, som fikk veltet Thatcher, var regnet som «for temperamentsfull» til at britene turte å la ham bli statsminister. Han er for øvrig fortsatt i live, 86 år og gift med samme dama siden 1962.

Den mest humørsyke av alle politikerne her på berget var utvilsomt arbeiderbevegelsens gamle kjempe, Haakon Lie. Mannen var nesten 104 da han i 2009 gikk bort.

Det er nesten sånn at man lurer på om prinsippet også gjelder i dyreriket. Jeg leste her om dagen at håbrann, eller brugde, som den også kalles, kan bli opp mot 500 år gammel. Og de ser jaggu sure ut, de også.

Det er en skremmende tanke – at bare surpompene blir igjen. Hadde jeg jobbet på gamlehjem, ville jeg brukt resultatene fra Baas’ studier for å få kraftig økning i lønnen. Bare tenk deg alle Rekdal- og Steinfeld-typene de må hanskes med i dagliglivet. Det er kanskje ikke tilfeldig at man så ofte omtaler eldre som «gretne, gamle gubber».

Nei, uttrykket «tørk av deg det fliret» må prompte hentes fram igjen. Alternativet kan nemlig vise seg å være helsefarlig.

Kommentaren ble første gang publisert 16. august 2016.