Helseminister Bent Høie får krass kritikk fra sentrale Arbeiderparti-politikere for sin åpenbare handlingslammelse i luftambulansesaken, der selskapet Babcock vant anbudet for å drifte luftambulansetjenesten i nord. Høie avviser kritikken, mens han skyver ansvaret over på alle andre. Det viser med all tydelighet at kritikken er på sin plass. Regjeringens tafatthet i denne saken har vært åpenbar i lang tid for alle som har fulgt noenlunde med. I perioder har deler av den nordlige landsdelen vært uten luftambulanse, noe som under uheldige omstendigheter kunne fått fatale følger.

Helseminister Høies ansvarsfraskrivelse i luftambulansesaken føyer seg inn i rekken av mange unnlatelsessynder når det gjelder akuttberedskapen. Allerede under Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 ba Helse- og omsorgskomiteen om at luftambulanseberedskapen måtte gjennomgås i forbindelse med ny helse- og sykehusplan, for å sikre gode og likeverdige ambulansetilbud over hele landet. Arbeiderpartiet stilte flere kritiske spørsmål til statsråden da det viste seg at den lenge bebudede helse- og sykehusplanen, som kom senhøstes 2015, ikke omtalte de prehospitale tjenestene med et eneste ord. Statsråden forsvarte seg med at det etterhvert ville komme en stortingsmelding basert på akuttutvalgets utredning om disse tjenestene, men ingenting har skjedd så langt.

Når helseminister Bent Høie toer sine hender og påstår at han intet kan gjøre med situasjonen fordi det er private aktører som drifter luftambulansetjenesten, snakker han mot bedre vitende. Det er regjeringens og statsrådens ansvar til enhver tid å sørge for at sikkerheten ikke blir satt i spill ved bruk av private selskaper, for eksempel ved operatørbytte. Gjennom løpende styringsdialog med helseforetaket kan statsråden legge de føringer han ønsker. Det er svært kritikkverdig at man ikke gjennomførte gode nok risiko- og sårbarhetsanalyser og heller ikke vurderte virksomhetsoverdragelse da Babcock fikk tilslaget på drift av luftambulansetjenesten. Dette kunne statsråd Bent Høie lagt inn som premiss om han hadde ønsket. Istedenfor bagatelliserer han de problemene vi nå ser, mens han vifter vekk kritikken fra Arbeiderparti-politikerne Bjørnar Skjæran, Bjørn Inge Mo og Cecilie Myrseth. Høie burde iallfall lytte til overlege og professor Mads Gilbert som i en kronikk i Nordlys klart og tydelig sier fra om at den nasjonale beredskapen nå er kraftig svekket.

Dersom Bent Høie synes han mangler styringsverktøy i helsepolitikken, bør han kanskje lytte til akuttutvalgets anbefalinger, slik at han tidligere har sagt at han vil gjøre.  Akuttutvalget, som ble nedsatt av Stoltenberg II-regjeringen, leverte sin utredning NOU 2015:17 «Først og fremst – et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus» i desember 2015. Utvalget gir noen klare anbefalinger når det gjelder organisering av luftambulansetjenesten. Her peker man på at dagens praksis, som innebærer at den operative delen av tjenesten konkurranseutsettes, ikke er bærekraftig. Utvalget understreker at det er fare for at operatørbytte ved inngåelse av nye kontrakter bryter god samhandling som er opparbeidet mellom operatør og helseforetak gjennom flere år. Akuttutvalget anbefaler derfor at spørsmålet om offentlig drift av luftambulansetjenesten bør utredes grundig i Norge, slik man har gjort i Sverige.

Men statsråd Høie ser ikke ut til å ville lytte til gode råd. Både Arbeiderpartiet og flere andre opposisjonspartier har i Stortinget foreslått at man utreder offentlig overtakelse av luftambulansetjenesten innen to år, slik at denne tjenesten kan bli en integrert del i den øvrige spesialisthelsetjenesten - som også akuttutvalget foreslår. Høyresida stritter imot og mener at «konkurranse» er svaret på utfordringene. Men den krisen vi har opplevd i luftambulansetjenesten her nordpå det siste halvåret viser med all tydelighet at vi trenger en annen politikk enn den regjeringen fører.