Et forbannet folk i nord som opplever at sentralmakta ikke forstår dem. Det høres ut som en gammel fortelling, men det er ståa i Nord i 2019. Vi har mye å ta av. Regjeringa har gjennomført reform på reform som ikke har vært ønsket fra de berørte. Fylkessammenslåing, nærpolitireform og nedrustning av Forsvaret i nord.

Det holder ikke.

Og nå drømmer Høyre-statsminister Erna Solberg om sjåførløse vogntogkolonner på nordnorske veier, sa hun i et debattmøte hos iTromsø på Skarven tidligere i år. Der hun også kalte oss «gammeldagse» for å ønske trygg trafikk på skinner fra nord til sør, på en bane som endelig vil knytte landet sikkert sammen. Da hun fortalte oss at det riktige var å se for seg førerløse trailere pakket med sjømat på vinterglatte veier i uoverskuelig tid framover.

Vi trenger ikke sjåførløse dødskolonner på veiene. Vi trenger et felles prosjekt. Et felles løft, som vil gi etterlengtede ringvirkninger i årevis framover. Som kan bygge landsdelen, som kan gjøre vår eksport og våre verdier tilgjengelig for flere.

Prosjektet heter jernbane i nord.

Det finnes utallige argumenter for. De viktigste er næring, klima og sikkerhet:

Eksporten fra sjømatnæringa forventes å 3-5-dobles de neste 20-30 årene. Med en femdobling vil eksportinntektene ligge på det samme som oljenæringa gjør i dag. 500 milliarder. Kjenn på det. Og det meste av veksten vil komme i våre områder, fordi klimaendringene vil gjøre havet sørpå for varmt. Og arealer har vi nok av.

Potensielt vil det bety 180.000-300.000 trailere årlig pakket med gods fra havet. Jeg synes jeg ser det bevege seg oppå Heia på vei til Narvik på null-føre en dag i desember. Ellers takk, Høyre.

Veksten i næringene som bruker havet gir et klart behov for bedre, tryggere og mer forutsigbare transportmetoder for næringa som betyr mest for Norge. Mens pilene for oljenæringa peker nedover for de neste 20-30 årene, peker sjømat-tallene tilsvarende oppover. Men Norge mangler en trygg transporteringsevne av vårt felles gull.

Så har vi en Parisavtale og et EU som krever utslippskutt i området som også rommer vårt, og vi må levere. Det gjør vi ikke med bare vei. Trailerne spyr ut CO2 i stort monn, og planeten vår tåler snart ikke mer. Den siste utredninga fra Jernbanedirektoratet påpeker at toget ikke har klimagevinst før det har vært i drift over lengre tid. Vel, vi ser ikke dette i et kortsiktig perspektiv.

Vi bygger landet for fremtiden, ikke det som er rett foran nesetippen i dag. I tillegg tar togskinner mindre plass, og det er derfor mulighet for bedre bevaring av økosystem, biologisk mangfold, matjord og utmarksbeiter.

Sikkerhet trenger jeg knapt å snakke om. Vi så hva som skjedde med dårlig skodde trailere i vinter, og et villere klima de neste tiårene kommer ikke til å gjøre vintrene triveligere her nord. Tvert imot. Da må lasten over på trygge skinner, og bort fra våre smale veier der vi andre ferdes imellom nordnorske byer og bygder.

Høyre kan få drømme om førerløse trailere, men Arbeiderpartiet er best når vi er visjonære. Når Arbeiderpartiet leder an og peker ut en retning. Det visjonære i denne sammenheng er å si et rungende ja til bane i nord, med start på Tromsbanen og dobbeltspor på Ofotbanen. Det er å bygge landet.

Utredningene om Nord-Norgebanen har vært mange og lange. Gjennom 1900-tallet har toget vårt vært utredet, tenkt på og vurdert i landets høyeste organer. Hver gang har det heller blitt sagt «satsing på eksisterende infrastruktur». Hver gang har toget blitt skrinlagt, sist i 1994. Ble det satt i gang da, ville vi vært på skinner nå.

La oss ikke gjøre den samme tabben igjen. For fesken, for folket og for framtida – bygg jernbane i nord. Start med Tromsbanen.

Stemmer du på meg som ordfører, så lover jeg å ta dette opp hver gang jeg møter makta. Enten den heter Erna eller Jonas.