TKF-bygget er nå i kommunale hender igjen, etter nesten 40 år som privat stiftelse.

Her vil jeg på vegne av hele Tromsø Kunstforening takke Vanja Terentieff for jobben hun har gjort som styreleder for Stiftelsen Tromsø Kunstsenter og den senere tid som leder av avviklingsstyret til stiftelsen.

Kunstscenen i Tromsø har vokst og forandret seg mye de siste 10–15 årene. Vi har blitt en kunstby av nasjonal og internasjonal betydning. Dette både håper og tror jeg vi klarer å ta med oss videre i arbeidet med byggets fremtid. Akkurat nå er det nemlig slik at fremtiden til Muségata 2 er det samme som kunstbyen Tromsøs fremtid.

Vedtektene i den nå oppløste stiftelsen sier i tredje paragraf:: «I Muségata 2 skal det leies ut lokaler til Tromsø Kunstforening og til de tidligere brukere som Tromsø kommune har forutsatt skal kunne benytte bygget.»

Det er svært stor aktivitet i denne ikke store byen. Noe som er typisk Tromsø, en by sykt langt nord og likevel en kvaltetsgarantist på kultur. Her bor det flere svært dyktige og produktive kunstnere. I tillegg har kunstnere som har Tromsø som base eller som har sterk tilknytning til Tromsø, vunnet viktige nasjonale og internasjonale priser. Litt populistisk sagt har vi også størst prosentvis andel av documenta-deltakere i Norge: tre stykker fra de to siste utgaven av denne store samtidskunstmønstringen i Kassel i Tyskland.

Jeg mener at TKF har spilt en sentral rolle i denne utviklingen - samt at det er belegg for å påstå at i snart 95 år har institusjonen vært en sterk drivkraft for kunstscenen i Nord-Norge. De fleste kunstnerne med tilknytning til nord som blir fremhevet i dag, har stilt ut hos oss i løpet av karrieren. De senere år har vi i stor grad gitt yngre kunstnere muligheter til å realisere både større og mindre prosjekter. I tillegg huser vi flere kunstnerinitiativer og samarbeider med enda flere (Insomniafestivalen og Vårscenefest – Tromsø Scenekunstfestival for å nevne to).

Tromsø har i dag mange kunstner- og kuratordrevne initiativer: Kurant, Small Projects, Tromsø OPEN, Open Out, POLAR FILM LAB med flere. I tillegg har vi fått to magasiner som fokuserer på kunst; NorK magazine og kunstkritikk-magasinet Hakapik.no. Alt dette viser et aktivitetesnivå som egentlig tilsvarer en langt større by. I denne sammenheng er det viktig å påpeke symbiosen mellom aktørene i kunstlivet, som gjør at mange av disse forholder seg til TKF, som samarbeidspartner på forskjellige plan, på lik linje er TKF avhengig av den frie scenen.

For TKF er det ikke avgjørende hvem som eier bygget, men hvordan bruken i fremtiden tar hensyn til byggets historie de foregående knappe seks tiårene. Siden tidlig på 1960-tallet – to tredjedeler av denne tiden med Tromsø Kunstforening som hovedleietaker – har Muségata 2 vært et nordnorsk kunst-nav. Per dags dato holder TKF, Tromsø Folkekjøkken / People's Kitchen Tromsø, TKF-Loftet Arbeidsfellesskap, Eka og Idar Ingebrigtsens kunststiftelse og bokhandelen MONDO til i bygget.

Dette bør reflekteres i debatten som nå kommer/finner sted.

Som styreleder i Kunstnerne i Tromsø (KIT), Henrik Sørlid, skrev i en kronikk i iTromsø 28. juni, vil det å kaste TKF ut uten noen strategi eller plan for fremtiden til institusjonen kunne påføre kunstscenen i nord et banesår:

«Dette kan i verste fall bety slutten på Tromsø Kunstforening. Dette har ikke bare lokale og regionale, men også nasjonale ringvirkninger. Loftet Arbeidsfellesskap – et atelierfellesskap grunnlagt og drevet av lokale kunstnere, det eneste av sitt slag i Tromsø – vil stå overfor en tilsvarende situasjon.»

I sin kronikk foreslår KITs styreleder tre mulige løsningsforslag:

  1. Kommunen kan avstå fra å selge Muségata 2 og 4, og legge til rette for en videreføring av dagens bruk. Gitt kommunens nåværende økonomiske situasjon og de anslåtte kostnadene for renovering av bygningsmassen (19 mill.) forstår vi at dette alternativet kan være utfordrende å gjennomføre, men det er ikke umulig.

  2. Om kommunen bestemmer seg for å selge til UiT på de premisser som er skissert i intensjonsavtalen, må kommunen også forplikte seg til å finne nye, egnede lokaler til både Tromsø Kunstforening og Loftet Arbeidsfelleskap.

  3. Eventuelt kan kommunen, UiT og dagens brukere av Muségata 2 i fellesskap komme fram til en løsning hvor det legges til rette for videreføring av dagens bruk i deler av lokalene, også med UiT som eier.»

Disse forslagene bør tas seriøst og diskuteres. I tillegg bør kunstscenen i Tromsø involveres mye mer enn den har vært så langt. Mitt forslag er at kommunen nedsetter et utvalg hvor både Tromsø Kunstforening og Kunstnerne i Tromsø har representanter. Dette for å sikre kunstlivets innflytelse på byggets fremtid – og dermed byens.

Både KIT og TKF er medlemsorganisasjoner, frivillige og ikke-kommersielle, og vil dermed være med å styrke det lokale demokratiet og dets innflytelse i større grad enn til nå, hvor primærprodusentene (kunstnerne) og formidlerne (i dette tilfellet TKF) og deres representanter ikke blir nevnt i det hele tatt.

Dette er viktig når fremtidens kunstby Tromsø nå i realiteten, uten forberedelser, blir diskutert. Fordi kunst er kostbart. Selvfølgelig koster det å ha et aktivt kunstliv, men kunst er for kostbart til å mistes bare fordi det offentlige akkurat nå ikke ønsker nok en utgift. Jeg vil oppfordre til en prinsipiell og tydelig debatt, og håper vi får en langsiktig løsning, en som tilsvarer nivået på kunsten som blir skapt av her i byen.