Tre ganger har sentralmakta forsøkt å melde Norge inn i EF/EU, men folket sa nei, inklusive LO. Ja- siden med Høyre og ledelsen i Arbeiderpartiet i spissen, samt en stor del av riksmediene, malte fanden på veggen. Ettertida har vist at det var feil det de sa, tross EØS. Det gikk ikke «åt skogen» med Norge. Nå vet vi også at i land etter land innser folket at globalismen har sine sider, og de liker det dårlig.

I denne kampen var dagens politiske vinner, Senterpartiet, en del av motkulturen. Og nå fremstår Vedumen som en tydelig forsvarer av rurale verdier og livsform. Han går til dekket bord, noen stikkord er sentralisering, salg av «arvesølvet» til utenlandske aktører og hemningsløs konsulentbruk i det offentlige.

Det virker som om den liberale «tankespinnsmien» og ideologene i samme grautfatet taler for døve ører, skal vi tro meningsmålingene. Den jordnære og joviale hedmarkingen trumfer med enkelt språk og yrkeserfaring. Den som er i praktisk arbeid vet hva det er å få fiskeslo eller jord under neglene. Den som tjener lite og middels, må betale avgifter på lik linje med rikfolk. De vet alt om forskjeller. De ikke bare vet, de føler det i blodstrømmen og ser det på kontoen.

Naturligvis, sier Vedum. Det er forskjell på by og land, rik og fattig. Han vrir om tenningsnøkkelen og kjører sin dieselbil så langt og vidt han bare vil. Bor du på landet, er lukta av nyslått gress mer tilstedeværende enn svevestøv larm fra trikkeskinner. Dagen kan på sitt beste starte med fuglekvitter og duggvått gress under føttene, og bare stillhet i det blå mellomrommet mellom stenene. Ikke alle har like stor beundring for betong og glass. Noen foretrekker tømmerhytta på en lysning i grønn skog foran Aker Brygge. Hvis de får velge. Og det er det ikke alle som får. Staten med sin politikk styrer indirekte mange av valgene, og det kan være kjerna i stridens eple.

For det er betydelig forskjell på by og land i mange av livets faser og måter å innrette seg på; fra tankemåten og kulturen, til livsformen, næringsgrunnlaget, dialektene, dugnadene, naturopplevelsen, etableringskostnader, boligpriser og avstander. Prøv å ta toget til Lakselv.

Jeg tror denne forskjellen mellom by og livet på landet er en bit i et komplekst bilde som kan forklare hvorfor Bygde-Norge velger han Trygve, foran et mer utydelig Arbeiderparti. Støre er en riking og vinternetter, og oppleves tvetydig i mange viktige konfliktsaker, eksempelvis utsalg av statlige virksomheter. Jordskjelvet for Arbeiderpartiet i nord er del av en nasjonal trend, sier kommentatorene.

Kommentariatet i byens medier forklarer i all hovedsak Sps fremgang med mistillit og forbannelse mot sittende politikk, og da særlig sentralisering. Men glemmer de ikke at anstendige mennesker også har sans for de mer universelle verdier som rettferdighet og sannferdighet?

Kanskje er det bedre å si det som det er, og å holde løftene i det lange løp. Noe å tenke på for den stadig økende flokket av statssekretærer og rådgivere sentralmakta omgir seg med.

Hva er rettferdighet? Når du betaler skatt er det et hevdvunne prinsipp at det må føles rettferdig.

Bompenger er en sånn urettferdig skatt, eller avgift. Den svir mest for dem som har minst å rutte med.

NRK-skatten er urettferdig, fordi du er nødt til å betale enten du eier TV eller ikke. Sant å si er stort sett alle indirekte avgifter urettferdige, sett i et fordelingsperspektiv. På samme måte oppleves trolig skattelette til lønnseliten og lønnsfesten for lederskap i statlige foretak. Det er grenser for solidaritet og sympati med landets lønnselite. Hva er ansvarsfraskrivelse og politisk uredelighet? Det mest slående er Frps bompengebløff, og ansvarsfraskrivelse når den blir avslørt.

Et annet eksempel er den omtalte nærpolitireformen. Et mer misvisende navn på en reform er det vanskelig å finne. Også det er avslørt, men de som står bak lukker ørene og påstår det motsatte. Hva ansvarsfraskrivelse og politikerbløff gjør med tiltroen til valgsystemet, som vi alle bør hegne om, skulle det vært forsket på.

Sps fremgang kan også handle om en nasjonal motstand mot økte avgifter. Vedumen er snar med å fortelle at han misliker økte indirekte skatter, fordi de rammer folk flest. Og det bor mange av dem utenfor de store byene også. I Sps alternative statsbudsjett skal inntekter under 720.000 kroner få mindre skatt, og motsatt for dem som tjener over. Diesel, bensin og elavgiften skal ned. I Nord-Norge, utenom et par mellomstore byer, er bilen fortsatt et helt nødvendig fremkomstmiddel. Flyskam har ikke gode vilkår i Finnmark, for å si det sånn. Prøv å ta toget til Lakselv.

Forskjell på liv og lære lønner seg neppe i det lange løp. Regjeringen har flagget stort satsing på utflytting av statlige virksomheter. Fakta viser imidlertid fortsatt stor vekst i antall ansatte i direktorater og departementer, i Oslogryta. Noen få utflytta ansatte fra statlige virksomheter monner lite, og i Nord-Norge kommer det ikke bygda til gode, men byene Tromsø, Bodø, Vadsø og Harstad, om enn i veldig beskjeden grad. Avbyråkratisering var et slagord for Frp. Det er et falsum. Antall statssekretærer er nå det dobbelte enn under Willoch-regjeringa.

Nå får frustrasjon og mistillit konsekvenser i valg, sannsynligvis. Og det er helt etter boka. Det vitner om et opplyst folk i by og land.