I tillegg ber myndighetene helsepersonell om å begrense bruken av ambulansefly, noe som allerede har fått konsekvenser for pasientene. At situasjonen ikke har skapt alvorlige hendelser, skyldes flaks og ikke forstand, ifølge akuttoverlege Torben Wisborg.

Høie og direktør Øyvind Juell i Luftambulansetjenesten HF står ansvarlige, og burde ha vært de første til å innrømme at situasjonen er alvorlig. I tillegg kunne de godt ha sagt et aldri så lite «unnskyld» til folket. For det er deres egen skakkjørte anbudsprosess som er skyld i den svekkede beredskapen. Luftambulansetjenesten og Helse Nord vurderte anbudet som en gyllen mulighet til «nytenkning» – det vil si å konkurrere på pris, også når det gjaldt de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det har straffet seg.

En spørreundersøkelse viser at nesten halve befolkningen i Nord-Norge frykter at de ikke vil få den nødvendige hjelpen av luftambulansetjenesten. Denne frykten er ikke skapt av overlege Mads Gilbert, Senterpartiet eller andre som har kritisert situasjonen. At befolkningens tillit til tjenesten svekkes, skyldes at beredskapen svekkes. Så enkelt, Høie. Situasjonen var varslet. Og mens Forsvaret leies inn for å sikre beredskapen og pasienter fraktes med rutefly, fortsetter helseforetaket og politisk ledelse å skjønnmale situasjonen og gi inntrykk av at alt går etter planen. Høie har ikke svart på hvor lenge denne «overgangsperioden» skal vare. Vi skal visst bare vente og se.

Nå finansierer i realiteten det offentlige et kommersielt selskap som vant anbudet nettopp på pris. Babcock ble vurdert som fjerde best på kvalitet og hadde færre piloter og reservefly enn konkurrerende tilbud. Tilbudet var 47 millioner kroner lavere enn fra den forrige operatøren. Det er grunn til å frykte at samfunnets kostnader for ekstratiltakene i 2018 og 2019 overgår denne summen.

Et samlet Stortinget vedtok i fjor at anbudet for luftambulansetjenesten skulle evalueres og at erfaringene skulle brukes i den videre prosessen. Det har ikke skjedd. Stortinget vedtok også å utrede offentlig og ideell drift. Det burde være unødvendig. Juell har forsøkt å avdramatisere situasjonen med utsagn om at man «visste det ville bli krevende» å bytte operatør. Men hvis det nærmest er uunngåelig at et operatørbytte fører til at beredskapen svekkes i ukevis, er det i seg selv grunn til å skrote anbudsutsetting av tjenesten.

Stortinget vedtok også å be regjeringen sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet. Men nå oppleves tjenesten uforutsigbar med stabilt svekket beredskap. Det er Høies ansvar å sikre folk i nord grunnleggende beredskap for liv og helse i ukene og månedene fremover. Redegjørelsen i Stortinget til høsten vil vise om statsråden har vist seg ansvaret verdig.