Argumentene for Nord-Norgebanen er mange. Raskere og mer miljøvennlig transport av gods og mennesker, men enda viktigere enn mennesker er kanskje argumentet om å transport av fisk. Oppdrettsnæringa ligger an til å bli en av de store fremtidsnæringene for både landet og landsdelen, og muligheten til å frakte store mengder fersk fisk raskt ut til kontinentet vil øke verdien på fisken dramatisk. Motargumentet for banen er at den er dyr. Mellom 133 og 140 milliarder om man skal ha en full utbygging med sidearm til Harstad, estimerer Jernbanedirektoratet.

Trolig vil vi i fremtiden måtte reise mindre med fly enn vi gjør i dag, sjøl om teknologioptimister håper på det motsatte. Da blir jernbane til nord desto viktigere. Alternativet er at Nord-Norge får enda mindre mulighet til å være til stede når beslutninger tas i Oslo. I verste fall vil mangel på jernbane, eller en annen effektiv, miljøvennlig transportåre, på sikt kunne bli en demokratisk begrensning for Nord-Norge. Om vi ikke er til stede rundt bordene beslutningene tas, blir vår mulighet til å påvirke tilsvarende mindre.

Folk og politikere i Tromsø, og i flere andre miljøer i resten av landsdelen, har det blitt sagt klart ifra at Nord-Norgebanen er en prioritering og investering vi ønsker.

Aps ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen slo i forrige uke et slag for jernbanen da han utfordret partiledelsen til å si ja til Nord-Norgebanen.

Men det har vært pinlig stille fra partiledelsen etter de ble utfordra fra sin mann i nord.

NRK Nordland har riktignok publisert en notis hvor partinestleder Bjørn Skjæran stiller seg positiv, og vil fortsette utredninga. Men Ap kommer ikke til å hente en eneste stemme i valget på å «være positiv til ytterligere utredning», med mindre de gjør det klart at en ny togutredning vil være like forpliktende som konsekvensutredninga av oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja var ment å være.

Heller ikke Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum har kommet tydelig på banen etter at jernbaneutredninga ble lansert tidligere i sommer. De har i sitt program vedtatt at de er positiv til utredning. Vedum har de siste årene vært en politiker med fingrene kontinuerlig plassert på pulsen i Nord-Norge, og har høstet mye støtte på blant annet å være klokkeklar mot sentralisering, mot regionreform, og mot all form for nedbygging av forsvarsbaser i nord.

Nå gjenstår det å se om partiet ikke bare er mot – men også villig til å bruke de store pengene på et nytt omfattende jernbaneprosjekt i landsdelen.

Høyre og Erna Solberg trenger for øvrig ikke svare på hva de mener om utredninga. Erna Solberg gjorde det klart på et folkemøte arrangert av iTromsø i vår på Skarven at nordlendinger som vil ha jernbane er «gammeldagse». Hvis noen kommer til prioritere jernbane til nord er det ikke Høyre. Det er likevel positivt, og et nytt signal, at Frp lokalt og regionalt nå for første gang går så tydelig inn for jernbane i nord.

Men først og fremst er det Arbeiderpartiet som nå har en mulighet. Partiet har under Jonas Gahr Støre blitt et parti som tviler seg fram til beslutninger. Nå har de anledning til å ta et tydelig standpunkt. De kan gå inn for Nord-Norgebanen, og minne folk på det bildet velgerne en gang hadde av Arbeiderpartiet, som et parti som bygde, og ikke bare styrte eller forvaltet landet.