«Man er sur på sørpå, nordpå»

Skriver om en langvarig demografiutvikling.

Christine B. Killie, 1.-kandidat for Troms og Finnmark Høyre  Foto: Renate Jensen

meninger

En av de største utfordringene i fremtiden for Troms og Finnmark er demografiutviklingen. Det blir færre folk i distriktene og befolkningen blir stadig eldre. Skal vi opprettholde levende bygder og spredt bosetting må vi ta ressursene i bruk, ha gode oppvekstvilkår og et variert arbeidsmarked.

Helt siden industrialiseringen begynte på 1800-tallet har folk flyttet fra landsbygda til byer og tettsteder. Endringer i bosettingsmønsteret har foregått lenge, og er ikke oppfunnet av sittende regjering.

Det er heller ikke et særtrekk bare i nord. Digitalisering, automatisering, sentralisering og globalisering er noen av utviklingstrekkene. Dette går ikke over.

Betyr det at alt håp er ute for distriktene? Nei, det gjør det så absolutt ikke. Men gårsdagens løsninger er ikke svaret på fremtidens utfordringer.


Tromsø kommune deltar i nytt forsøk:

I år er valgkortet digitalt

Ved årets valg mottar de fleste velgerne i Tromsø kommune valgkortet via SMS.

 

Derfor må vi omstille oss i takt med tiden. Det som i disse dager treffer distriktskommuner er derfor ikke en ny form for sentralisering, men konsekvensene av en langvarig demografiutvikling. Hvis politikere overser disse effektene så vil vi ikke finne gode svar på fremtidens utfordringer.

Venstresiden prøver å sette likhetstegn mellom denne utviklingen og regjeringen. Det er betimelig å minne på om at da Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet sist satt i regjering ble det færre gårdsbruk, færre grendeskoler, færre sykehus, og flere mennesker i de største byene.

Samtidig som arbeidsledigheten går ned, gjennomføringsgraden i videregående skoler går opp, kommunene er tilført mer ressurser, og infrastruktur bygges ut, så ropes det høyt om krise og mistillit.


Kommentar:

«Tromsø trenger en byvekstavtale – sjøl om det koster»

Så langt har årets valgkamp både nasjonalt og lokalt vært preget av debatt om bompenger. Mange steder i landet har de endelig blitt lei etter å ha betalt bompenger i årevis. I Tromsø er folk lei før de har fått sin første faktura i posten.

 

Jeg har respekt for de ulike partiers syn i enkeltsaker, men jeg har ingen forståelse for at man bruker en retorikk som er basert på dyrking av misnøye uten å komme med sine løsninger. «Man er sur på Sørpå, nordpå.» skrev André Bjerke i dikts form.

Senterpartiet har nærmest gjort det til sitt mantra at alt som vedtas fra sentralt hold er et direkte angrep på nord og vårt eksistensgrunnlag. Dette er en kortsiktig strategi som kan gi raske gevinster på meningsmålinger, uten at det hjelper distriktene. Jeg kjenner meg ikke igjen i det dystre bilde som tegnes av hverdagslivet her nord.

Helt frivillig bosatte jeg meg i hjembygda og jeg er bevist på både positive og negative sider ved dette. Distriktspolitikk handler for meg om å la folk og bygder utvikle seg på egne premisser. Næringspolitikk er i høyeste grad også distriktspolitikk.


 

Skal vi løfte distriktene handler det om å tilrettelegge for næring, infrastruktur og skoler som gir ungdom relevant kompetanse og muligheter. Høyre vil fortsatt jobbe for å gjøre det lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser. Vi vil fortsette den historiske satsingen på infrastruktur og ha større lokale ringvirkninger fra aktiviteten utenfor kysten vår. Vi sier ja til mulighetene i nord for å gi de unge en fremtid i landsdelen.