Nord-Norgebanen

Nei Jensen, den går ikke

For å unngå å forholde seg til jernbane i nord, prøvde landets finansminister og Frp-leder seg på en liten frekkis under sitt Tromsø-besøk på tirsdag. «Vi prioriterer vei først», sier Siv Jensen – og håper dermed å være ferdig med Nord-Norgebanen for sin del.

INGEN JERNBANELØFTER: – Vi prioriterer vei, var finansminister Siv Jensens (Frp) svar du hun ble spurt om jernbane til Tromsø denne uka. Her er hun flankert av partifellene Bjørn-Gunnar Jørgensen, Britt-Hege Alvarstein og Anni Skogman.  Foto: Håvard Finnseth

meninger

Realiteten er jo at Frps finansminister de siste fem årene – hvert eneste år – har bidratt til at regjeringsflertallet har sagt nei til et unisont krav fra næringsliv, transportører og folkevalgte i landets fylker om et nasjonalt etterslepsprogram for fylkesveiene. Så bortforklaringen holder ikke, denne gangen heller.

Skal vi få en helhetlig infrastruktur i nord, som møter fremtidas muligheter for fortsatt verdiskaping og vekst i landsdelen, forutsetter det minst to tanker i hodet samtidig. Der glipper det nok for finansministeren, bevisst eller ikke. Det handler nemlig både om nødvendige løft for landets fylkesveier – og en jernbane som kan bygge framtida. Derfor vil det være veldig synd om visse krefter skulle lykkes i å snakke jernbanebygging i nord bort på en slik måte som Siv Jensen synes å prøve på. Det vil kun resultere i jernbanemilliarder til andre deler av landet – og med dagens regjering: fortsatt nei til nasjonalt etterslepsprogram for fylkesveiene.

ARTIKKELFORFATTER: Ivar B. Prestbakmo  Foto: Tom Benjaminsen / iTromsø

Stortinget vedtok i behandlingen av Nasjonal Transportplan 2018–2029 i juni en utredning av Nord-Norgebanen Fauske – Tromsø. Den har vi nå fått på bordet, og den er mildest talt omdiskutert. 30 august vil Troms fylkeskommune invitere til regionalt høringsmøte, slik at vi kan få en mest mulig samlende regional høringsuttalelse til jernbanedirektoratet innen høringsfristen 1. oktober. Der man både er klar og tydelig på viktigheten av jernbane i nord, mulighetene det gir for framtida og behovene det vil løse. Kommuner, næringsorganisasjoner og øvrige vil bli invitert.

Fylkesveiene i landet har et formidabelt vedlikeholdsetterslep på 60–70 milliarder, derav 20 i Nord-Norge. Dessverre tok ikke regjeringen og stortingsflertallet utfordringen fra transportetatene i siste NTP om å etablere et nasjonalt etterslepsprogram som kunne gitt en kortere tidshorisont enn de 30–40 årene vi har med dagens ramme.

I behandlingen av kommuneproposisjonen de siste årene i juni, har ikke regjeringsflertallet på Stortinget villet støtte forslag om å starte et 10-årig etterslepsprogram for fylkesvei med 1,5 milliarder årlig. Det ville mer enn doblet dagens rammer for å løse problemer folk, næringsliv og lokalsamfunn møter hver dag med et altfor dårlig fylkesveinett. De nordnorske fylkeskommunene har stått sammen i kravet om et betydelig løft fra statens side. Ikke bare fordi det er viktig for Nord-Norge, men for landet. For Senterpartiet i en kommende regjering vil det være naturlig å følge dette opp. Støtten til kravet har også vært krystallklar fra øvrige fylker, KS, NLF, Opplysningsrådet for Veitrafikken, næringsorganisasjoner og de aller aller fleste med interesse og kunnskap om hva som skal til for å ha en velfungerende infrastruktur i et land som Norge.

En helhetlig transportinfrastruktur på land forutsetter:

1. Rassikre fylkesveier.

2. Tilstrekkelig kapasitet på fylkesvegfergesambandene.

3. Opprustet fylkesveinett med god fremkommelighet.

4. Jernbane i Nord-Norge som sørger for hurtig transport av blant annet sjømat til resten av verden.

5. Riksveier med god fremkommelighet og standard.

Alt kan ikke gjøres med en gang og samtidig, men vi i landsdelen må stå sammen om disse tingene og ikke låse oss fast i diskusjoner om det ene er viktigere enn det andre. Det handler om rekkefølge ja, men det handler først og fremst om å få de riktige vedtakene og prosessene på plass hos regjering og storting.

Nå er det slik at to av de største felles utfordringene vi har i hele Nord-Norge er etterslepet og øvrige behov på fylkesveinettet samt manglende jernbane. Den første utfordringen krever betydelig mere penger fra staten til fylkeskommunene – i hvert fall i 10–15 år fremover. Den andre krever at vi samla står bak et krav om konseptvalgutredning om Nord-Norgebanen, slik at når Stortinget i 2021 behandler Nasjonal Transportplan for 2022-2033, så kan realisering av jernbane ligge inne.

Min utfordring til alle som er opptatt av landsdelens fremtid, er å stille seg bak kravet om et løft for fylkesveiene og jernbane. Da vil det være vanskelig for en hvilken som helst regjering å ikke følge dette opp. For Senterpartiet vil det i alle sammenhenger, også i en kommende regjering, handle om to helhetlige grep for transportinfrastrukturen i Nord-Norge; vei og bane, hånd i hånd, til beste for hele landet.