Valget i Tromsø så for ett år siden ut til å bli en ukomplisert og nærmest kjedelig affære. Nå, én måned unna valget, kunne ikke valget vært mer åpent. Tromsø-politikken blir mer uforklarlig desto mer man forsøker å sette seg inn i den.

På en måling utført av InFact på vegne av avisa Nordlys, er det ingen parti som har høyere oppslutning enn 15,6 prosent. Oppslutningen til Høyre og Ap kryper nedover i et enormt tempo. Det finnes ikke lenger noen «ørn» blant partiene, kun et mylder av stormåser.

Tromsø Arbeiderparti har kjørt en svært personfiksert valgkamp det siste halvåret, hvor alt handler om ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen. Istedenfor å selge et gjenkjennelig budskap om trygg styring har partiet tenkt at deres sikreste kort er «Han Gunnar», som både er et «bytryne» og en vellykket forretningsmann. Men de siste månedene har Ap fremstått mer som et enkeltmannsforetak enn et helt lag.

Arbeiderpartiet er kjent for alle velgerne i Tromsø. Men det er ikke Gunnar Wilhelmsen som politiker. Derfor er det uforståelig at partiet har valgt en såpass personorientert linje. Partiet har overvurdert kjendisfaktoren, og det betaler de nå for på målingene. Det blir spennende å se om «Han Gunnar» sin plan for å rydde opp i kommuneøkonomien kommer til å imponere velgerne, når planen presenteres i neste uke.

Det er for øvrig vanskelig for Ap å gå til valg på å få orden på økonomien. De har tross alt styrt byen i fire år. Ord som «økonomisk krise» har blitt brukt av administrasjonssjefen for å beskrive kommunens økonomiske situasjon. Hva Wilhelmsen skal klare, som ikke ordfører Kristin Røymo (Ap) har fått til, har han ennå ikke klart å formidle.

Med unntak av SV er det fascinerende at de to store vinnerne på Nordlys-målinga er Senterpartiet og «Nei til bompenger i Tromsø». Felles for begge er at de har sittet helt stille i båten, og knapt ment noe som helst høylytt de siste månedene. Sps Marlene Berntsen Bråthen har først og fremst brukt valgkampen på å kommentere gode målinger til journalister, som lurer på om hun vil gå til venstre eller høyre. Men Bråthen og hennes nærmeste rådgiver Sandra Borch vet utmerket godt at de har alt å tjene på å vente med å velge side til etter valget. Å peke til høyre eller venstre nå vil kun støte vekk velgere, mens høyere oppslutning vil gi mulighet til å få mer makt og mer gjennomslag for partiet.

Tromsø Høyre og Hans Petter Kvaal har vært nesten usynlig så langt i valgkampen. Men i motsetning til velgerne til Sp og «Nei til bompenger» har Høyre knapt klart å overbevise en eneste ny velger. Partiet lekker velgere i samme tempo som Tromsøbadet i høst har lekket vann.

Med en kaotisk situasjon på borgerlig side går Høyre et svært krevende valg i møte. Selv internt i Høyre sliter de med å se for seg hvordan de skal klare å stable på plass en koalisjon etter valget, hvis borgerlig side blir dominert av «Nei til bompenger i Tromsø». Det kan være at tanken på å slippe å styre sammen med «Nei til bompenger» er mer fristende enn å leve på nåden til Jan Blomseth og hans disipler i fire år.

SV har det siste året gjort det svært sterkt. Med et svekket Arbeiderparti sikler de nå på muligheten til å bli med i kampen om hvem som skal få ordførerkjedet etter valget, dersom venstresiden skulle klare å danne et flertall. SV er neppe de eneste som har fått blod på tann, og som øyner håp om å dytte Ap ned fra tronen.

Hvis Ap ikke stiger på målingene, og stiger raskt, er det ingen selvfølgelighet at partiet kan kreve ordføreren etter valget. Det vil være et enormt prestisjetap for Ap om de mister makta i Tromsø til det som tradisjonelt har vært et av partiets små støttepartier.

Om valgresultatet kommer til å minne om hva vi har sett på de siste målingene, er det overhodet ikke sikkert vi på valgnatta vet hvem som styrer byen de neste fire årene. Det ligger an til at alt kommer til å avgjøres i nådeløse forhandlinger.