Hva er potensialet for økt verdiskaping i Troms og Finnmark? Konjunkturbarometer for Nord-Norge analyserte i 2017 vekstpotensialet til arbeidsmarkedet i Nordland, Troms og Finnmark. De kom fram til at Nord-Norge kan øke sysselsettingen med 13 prosent innen 2030. Dette tilsvarer 25.000 nye arbeidsplasser og representerer en årlig økt verdiskaping på om lag 18 milliarder kroner.
Vi i NHO Arktis mener at et mål på 25.000 nye arbeidsplasser de neste 10 årene bør være en realistisk ambisjon for Troms og Finnmark alene, og at de nye arbeidsplassene bør komme innenfor privat sektor. Norsk økonomi trenger økt privat verdiskaping og nye Troms og Finnmark bør være i front av denne utviklingen.
Men en slik verdiskaping kommer ikke av seg selv. Skal vi nå sysselsettingsmålet må infrastruktursatsingen bidra til at bedriftene får mulighet til å skape arbeidsplasser i bygd og by. Dette krever en oppgradering og utvikling av riks- og fylkesveiene, og en byvekstavtale i vårt største og viktigste regionsenter.
NHO Arktis gjennomførte i vinter en medlemsundersøkelse hvor vi spurte bedriftene i Troms og Finnmark om deres samferdselsprioriteringer. Her svarte hele 60 prosent av bedriftene at dagens samferdselsløsninger legger begrensninger for deres virksomhet. Og da vi ba de prioritere hva de ønsker å bruke samferdselsmidlene på, var svaret entydig: Utbygging av veier, bruer og tunneler toppet prioriteringslisten, tett fulgt av bedre flyforbindelser til det nye storfylket.
Men bedriftene i Troms og Finnmark som ønsker bedre veier og flytilbud har en utfordring – de blir ikke prioritert av nasjonale myndigheter. Nasjonal Transportplan (NTP) tar utgangspunkt i antall biler som kjører på veien, ikke antall tonn som transporteres eller hvilke verdier denne transporten representerer. Det er årsaken til at de tettest befolkede områdene i Norge stadig vinner kampen om samferdselsmidlene.
Troms og Finnmark taper på de prinsippene som ligger bak investeringsmodellen for NTP. I tillegg taper vi på at de samferdselsmidlene fylkeskommunen får overført fra staten ikke står i forhold til behovet for utbygging og vedlikehold av fylkesveiene i vår region. Dette gir en tap-tap situasjon for Troms og Finnmark som er uholdbar, hvis vi har som ambisjon om å realisere det verdiskapingspotensialet som finnes i det nye fylket.
Et konkret eksempel er sjømatnæringa på Senja. De leverer årlig 200.000 tonn sjømat til verden, hvor det meste kjøres vekk fra eventyrøya med tunge vogntog på veier som er smale, bratte, uoversiktlige, ras- og værutsatte og svært dårlig dimensjonert for tung aksellast.
Sjømattrafikken på Senja utgjør over 17.000 vogntog i året og den vokser med nesten to prosent hver måned. Potensialet for økt verdiskaping er enormt, men det krever tilrettelegging og betydelig større midler til veiinvesteringer enn de fylkespolitikerne rår over i sine budsjetter. Det holder ikke med jernbane fra Tromsø hvis vi ikke har veier til å frakte fisken fra slakteri og fiskemottak til skinnegangen.
Dårlige veier rammer også bygg og anleggsnæringen. I vår og sommer har flere bedrifter påpekt viktigheten av god fremkommelighet for deres virksomheter. Når trafikken stopper opp står millioner av kroner i tapt verdiskaping i kø, i form av elektrikere, rørleggere og andre fagarbeidere som venter på å komme fram til kundene sine. Økte køer i byene er på sikt en større trussel mot privatøkonomien, enn kostnadene ved å innføre bompenger.
En annen næring som er avhengig av god infrastruktur er reiselivet i Troms og Finnmark. Her står flyruter som gjør det mulig å transportere turister raskt inn og ut av regionen øverst på reiselivsbedriftenes prioriteringsliste.
Ifølge en reiselivsanalyse utført av Menon vil é prosent økning i luftfartsdekningen øke verdiskapingen og sysselsettingen i den nordnorske reiselivsnæringen med 6,2 prosent. Flere og mer tilgjengelige flyavganger gir en direkte styrking av reiselivet, mens få og dyre flyavganger svekker næringens konkurranseevne.
Skal vi realisere potensialet i reiselivsnæringen må flytilbudet til og fra, og internt i Troms og Finnmark, styrkes. I tillegg må flybillettene på kortbanenettet bli billigere, slik at reiselivsbedriftene rundt småflyplassene når opp i konkurransen mot reisemål andre steder i Europa. I dag er det reiselivsbedriftene som ligger i akseptabel kjøreavstand fra flyplassene i Tromsø, Harstad/Narvik, Alta og Kirkenes som er vinnerne i det nordnorske reiselivsmarkedet.
Sjømat, bygg og anlegg og reiseliv er tre viktige næringer i Troms og Finnmark. I tillegg er det et betydelig vekstpotensial innenfor mineralnæringen, kraftsektoren, sjøtransport og en rekke andre næringer med sine spesifikke transportbehov. Hvis vi skal realisere den verdiskapingen disse næringene representerer, må vi jobbe for bedre finansiering av riks- og fylkesveiene og flytilbudet i Troms og Finnmark. Bedriftene er opptatt av at dagens utfordringer må løses med konkrete tiltak som gir umiddelbare effekter.
