Vi bør ikke la cruisetrafikken i Tromsø vokse vilt mens vi venter på landstrøm og mer miljøvennlig teknologi. Cruisenæringen representerer en form for turisme vi bør satse mindre på.

2019 blir et rekordår for cruisetrafikk i Tromsø. For oss som har tilbrakt mesteparten av sommeren i byen, har det latt merke seg. I juni hadde vi hele 35 anløp. På en dag med tre skip inne var det 6.500 cruisepassasjerer her. Nå på onsdag 8. august legger MSC Preziosa til kai for femte gang i år, med kapasitet på 4.345 passasjerer. Totalt i år ligger det an til over 120 anløp, med over 140 000 passasjerer.

Tromsøværinger flest er likevel rause, og i utgangspunktet trenger ikke turistene være et problem. Men denne turismen er en turisme som legger lite igjen, sett opp mot en del andre måter å reise hit på. Turistene kommer hit for å oppleve nordlys eller midnattssol, eller alt det andre vi har å by på. De trenger ikke å fraktes på skip som er små byer i seg selv hvor de har alt de trenger, drevet på tungolje eller diesel.

Et særdeles godt eksempel på hvordan cruisenæringen klarer å legge lite igjen lokalt, er skipet Viking Jupiter som lå til kai for første gang i Tromsø i juni. Skipet hadde bestilt sju store vogntog med mat til skipet, transportert på vei fra utlandet.

En god grunn til å ta tak i cruisenæringen er forurensningen de legger igjen. De er en utslippsversting som er miljøfiendtlig lokalt og klimafiendtlig lokalt. De 110 cruiseskipene som trafikkerte norske farvann i 2017, slapp ut 5.100 tonn svoveldioksid. Utslippene fra resten av innenriksflåten var på rundt 1.000 tonn i året. Nitrogenoksid (NOx)-utslipp fra biler i Norge er på 13.000 tonn, mens utslippene fra cruisetrafikken er større: 19.000 tonn.

I en sommer med snakk om flyskam, og til og med kjøttskam, er det paradoksalt om vi skal la forurensende cruiseskip ha så frie vilkår. For beboerne litt lengre opp på Tromsøya, rundt havnene i sentrum og Breivika, merkes det godt når skipene legger til kai. Fra neste år pålegges bilistene bompenger for blant annet å ta tak i luftforurensingen, da må vi samtidig gjøre noe med cruiseskipene.

Det er klart at vi trenger landstrømanlegg som kan ta imot cruiseskip i Tromsø. Utfordringen er at investeringene er veldig dyre, det er snakk om over 100 millioner, og med en søkbar pott fra staten som ikke er alt for stor, virker det som det er et par år fram i tid før det er på plass.

Forslaget om å differensiere havneavgiften hvor den er dyrere for de som forurenser mest er godt, men de største globale rederiene som driver cruisetrafikken vil nok klare å betale den regninga uansett. Det er også stor utvikling i teknologien i nye skip, som gjør at vi framover vil se en god del skip som er mer miljøvennlige. Men fra sentralt hold ser det ikke ut som regjeringen vil stille krav om at cruiseskip langs norskekysten bruker den teknologien med det første.

Cruisenæringen har i for stor grad blitt ensidig heiet fram i Tromsø. Politikere har nesten bare vært synlige når nye skip har anløpt Tromsø og ordføreren har kommet om bord med vimpel og gratulasjoner. Tromsøs politikere bør heller ta en mer styrende rolle på hvilken turisme vi skal ha, slik at den er mest mulig i tråd med det innbyggerne ønsker. 2019 blir tidenes største cruise-år i Tromsø, og cruisetrafikken vokser raskere og raskere med dagens politikk.

Det er på tide å begrense cruisetrafikken. Antall anløp bør i hvert fall holdes lavt så lenge vi ikke har landstrømanlegg. Rødt foreslår at vi starter med å begrense antall anløp til gjennomsnittlig ett i uka, 52 i året.