Valgkronikk:

Ikke bare et mandat fra velgerne, men et generasjonsmandat

En massiv grønn bevegelse vokser nå fram over hele verden. Extinction Rebellion er blitt en kraft som ikke kan overses, barn som frykter for fremtiden sin streiker, og mange av oss kjenner det i hjertet og på kroppen at vi har krysset en grense vi aldri skulle ha krysset.

MILJØPOLITIKK: Barbara Vögele tok i vår bussen fra Tromsø til MDG-landsmøtet i Akershus. Reisen tok 28 timer én vei med buss og tog. Med fly ville reisen vart to timer. Foto: Ronald Johansen 

meninger

Nå må det skje noe, og barn og ungdommer har gitt oss en marsjordre, de stemmer fram klima og miljø, og folk begynner å lytte.

Nå gjelder det å gjennomføre effektive tiltak for å nå Parisavtalens målsetting, samtidig som FNs naturrapport understreker alvoret i tap av biologisk mangfold. Naturen danner hele grunnlaget for velferd, helse og vår livskvalitet. Sosial rettferdighet, økonomi, arbeidsplasser, velferdsstaten og mat er alle avhengige av at vi tar vare på klimaet og økosystemene. Vi må fatte politiske vedtak med denne erkjennelsen i bunnen! Også her i Tromsø. Modige vedtak.

Jeg er vokst opp i Freiburg i Sørvest-Tyskland, en av vuggene for den grønne bevegelsen i både Tyskland og Europa. Jeg er vokst opp med massive miljøproblemer og med et sterkt fokus på å løse disse problemene, med skolestreik (!) og protestlandsbyer mot atomkraft, med søppelsortering så lenge jeg kan huske, med hele bydeler oppvarmet med fjernvarme, med bilfritt sentrum, sykkelveier tvers gjennom byen, solfangere, der lyset ble slått av når man forlot rommet og der det var forbudt å bruke drikkevann til å vaske bilen. Og alt dette allerede på 1970-tallet!

Jeg vet at ingen taper når miljøet settes først. Men jeg vet også at de tiltakene vi allerede hadde på 70-tallet ikke er nok. Vi trenger mer gjennomgripende, EKTE, endringer. Der jeg kommer fra fikk Die Grünen 38,5 prosent i siste europavalg og over 30 prosent i delstatsvalget! Hvorfor? Fordi det er det eneste partiet som er villig til å ta de store grepene. I Norge, i Europa, i verden.

Tromsø har vedtatt å kutte 85 prosent av klimautslipp innen 2030, men hvordan det skal bli mer enn en god intensjon er fortsatt uavklart. Vi er nødt til å sette i gang klimatiltak i samspill med naturen, ikke i strid med naturen. Vi er nødt til å ha respekt for naturen, samtidig som vi viser handlekraft. Vi har ikke lengre tid til å vente på at naturen ordner opp selv eller at den ventede teknologien kommer på markedet. Det er NÅ det gjelder.

Samtidig som vi vet at samfunnet må gå gjennom en stor omstilling, ser vi at personangrep og mistro til vitenskapen preger den politiske debatten. Unge menneskers miljøengasjement latterliggjøres, og det sås tvil om intensjoner.

Vi står midt i en generasjonskamp der unge mennesker krever at vi tar ansvar, og vi undervurderer deres ønske og evne til å leve et liv som ikke bygges på ukritisk vekst. Vi undervurderer deres evne til å gi avkall på en rekke goder vi tar for gitt. Vi må følge oppfordringen til skolestreikerne om at politikere må ta ansvar – nå!

De Grønnes visjon er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Det er et hårete mål, men også et trygt mål. Det gir oss mandat til å tenke langt inn i fremtiden, ikke bare til neste valg. Som politiker har jeg ikke bare et mandat fra velgerne og fram til neste valgdag. Jeg har et generasjonsmandat! At det i perioder er upopulært, får så være. Som representant for MDG skal jeg gjøre mitt ytterste for at også generasjonene etter oss kan leve et godt liv.