Det hadde allerede vært en hard høst for Tromsø Arbeiderparti. Meningsmålingene sviktet, «Gunnar-effekten» hadde uteblitt, mens småpartiene duret fram, og sjøl ikke regjeringsslitasjen til de borgerlige partiene ga Ap noen hjelp.

Partiet hadde utarbeidet både en detaljert utspillsplan og en grundig SWOT-analyse (strenghets, weaknesses, opportunities og threats), hvor partiets styrker og feil og mangler ble adressert med kirurgisk presisjon. Men kanskje tok de Kristin Røymos lovnad i 2015-valget om «mer åpenhet» litt vel bokstavelig. For ved en glipp har partiet lagt ut en lenke til hele databasen sin med alle valgkampstrategi-dokumentene åpent tilgjengelig på Facebook.

For en database med flere hundre sider med intern informasjon for Aps valgkamp har de siste dagene vært på avveie. Alt fra analyser om egne svakheter, budsjett som viser hvor mange hundre tusen partiet skal bruke på roser, annonser og innholdsmarkedsføring, samt oversikt over deres planlagte utspill.

Det er lite i dokumentene som er direkte ødeleggende for partiet, og det er ingen politisk grunn til at en slik glipp skal behøve å koste Ap stemmer. Om noe kan vi nesten bli litt betrygget over at det ikke var noen skjeletter som ramlet ut av skapet, da valgkampdokumentene lå åpent tilgjengelig. Og Ap kan smykke seg med tittelen «best på åpenhet» gjennom resten av valgkampen.

Men de fremstår som amatører. Samtidig gir dokumentene en unik innsikt i hvordan Arbeiderpartiet ser på seg sjøl. Mens partiet utad hevder de ikke vingler, har klokkeklart budskap om oppdrett i lukkede anlegg og har fått kontroll på økonomien, innrømmer de det motsatte bak lukkede dører.

Partiets styrke/svakhet-analyse (SWOT-analyse) er heller ikke spesielt lystig lesning. Hadde alle de samme punktene på «svakheter» blitt listet opp av en kommentator, hadde vedkommende blitt anklaget for et ufint og utidig angrep på Arbeiderpartiet. Wilhelmsens fortid sees på som en trussel, og partiet erkjenner at de har en homogen liste og ikke har holdt flere av sine løfter.

Partistrateg Jarle Heitmann har i flere år hevdet at de har fått «orden i økonomien». Men internt anerkjenner de at kommuneøkonomien er en av deres største svakheter. Og allerede før administrasjonen onsdag la fram sitt budsjettforslag, har Ap bestemt seg for å ta avstand fra budsjettet og hevde at forslaget ikke er god budsjettføring. Det er ulekkert, og styrker neppe tilliten til politikerne i administrasjonen.

Partiet virker også inspirert av Frp, som til stadighet forsøk å innta en opposisjonsrolle – mens de sitter i regjering.

Arbeiderpartiet har også laget en liste over sitt eget «image». Her sitter sjølmotsigelsene løst. Ikke bare skal Ap være «Felleskapspartiet», «Gjennomføringspartiet», og «Står opp mot urett-partiet». De vil sannelig være både «miljøpartiet» og «bilpartiet» også. Ap har neppe noe å tjene på å skulle markere seg som et bilparti, og vi får sette det på kontoen for «vingling», ettersom de basert på egne analyser også kunne kalt seg for «Vinglepartiet».

Det er en kjensgjerning at politikere og partier ikke kan prioritere alt, verken i valgkamp eller ellers. Men det ser lite kledelig ut at partiet skriver rett fram at Ramfjord og Kaldfjord ikke er prioriterte områder for dem. Det hjelper neppe oppslutningen i området nevneverdig.

Arbeiderpartiet kan trøste seg med at det ikke har lekket noe informasjon som er komprimerende eller skandaløs for partiet. Det finnes også humoristiske tilslag i saken. I Aps utspillsplan står det å lese at de skal forsøke å få ut en sak om at Gunnar Wilhelmsens kompis, Jørn Hoel, kommer og holder konserter på Yttersia i regi av Ap.

Da skal det etterlatte inntrykket være «Ap = ei hånd å holde i». Og sannelig kunne Ap trengt ei hånd å holde i nå om dagen. Da er det godt at de har Jørn Hoel. Sjøl om kanskje «Gråt når det er over» er en bedre egnet sang for Ap akkurat nå.