Debatt:

UiT tar ansvar for å gå foran

Vi må imidlertid erkjenne at vi har en vei å gå for å gjøre driften ved UiT enda mer bærekraftig enn i dag, skriver Anne Husebekk og Maren Irene Gåre Bakkevoll.

4,5 MILL.: 720 solcellemodulene som er montert på taket av det nye lærerutdanningsbygget på universitetet, koster Statsbygg og UiT 4,5 millioner kroner. 

meninger

Skogområdene rundt Varanger pleide å være grønne og frodige. Nå står de en gang så livskraftige bjørketrærne igjen som brune skjelett, etter gjentatte angrep fra lauvmakk de siste årene. At klimaet blir mildere i nord fører til at flere arter – som lauvmakken – trives her.


Miljøgifter i norske kommuner skal kartlegges – frykt for vannforurensning øker

Norske kommuner mangler en oversikt over giftkilder. Med mer nedbør, flom og skred frykter forskere at miljøgifter fra disse blir spredt ut i naturen.

 

Landskap endres, og arter som elg, rein, smågnagere, spurvefugler og ryper rammes når skogen dør. Forskere ved UiT Norges arktiske universitet omtaler inntoget av lauvmakk som en av de største kjente endringene i økosystemet som er forårsaket av klimaendringer. Utbruddene av lauvmakk er bare én av de mange konsekvensene vi ser av klimaendringene i nord.


Ny varmerekord på toppen av innlandsisen på Grønland

Målestasjonen Summit på innlandsisen på Grønland registrerte fredag 4,7 grader. Det er ny varmerekord.

 

Klimaendringer er ikke knyttet til én nasjon eller ett landområde. De er globale og har globale konsekvenser. Ifølge FNs klimapanel vil verdens befolkning i framtida få dårligere tilgang til mat og rent vann, og mange vil få klimarelaterte helseproblemer.

25 millioner mennesker er allerede på flukt på grunn av havnivåstigning, ekstremvær, jord- og steinras og erosjon. Dessverre ser det ikke ut til at verdens beslutningstakere klarer å ta de grepene som må til for å redde kloden vår, noe dagens unge mennesker heldigvis ikke aksepterer.


Forskere: Klimaendringene forsterket hetebølgen

Menneskeskapte klimaendringer forverret hetebølgen i Europa forrige uke, fastslår forskere. Temperaturene ble opptil 3 grader høyere enn i et stabilt klima.

 

Klimastreikene som startet med Greta Thunberg har blitt et globalt fenomen. Også ved UiT har studentene streiket, og denne høsten begynner de første klimastreikerne fra videregående skoler på universitetet. Neste generasjons beslutningstakere starter for alvor sin kunnskapsreise og kan videreføre kampen for å redusere menneskeskapte klimaendringer.

UiT bidrar på flere felt for å styrke kunnskapen om og øke forståelsen for klimaendringene. Stjerneskuespilleren Leonardo DiCaprio og filmskaperne bak dokumentaren «Ice on Fire» fikk nylig hjelp av forskere fra CAGE, et av UiTs eksellente forskningsmiljø, til å formidle kunnskap om utslipp av klimagassen metan.


Ny britisk varmerekord i forrige uke

Det ble satt ny varmerekord i Storbritannia i forrige uke, ifølge meteorologer. Nasjonale varmerekorder ble slått i til sammen fire europeiske land.

 

Vi må imidlertid erkjenne at vi har en vei å gå for å gjøre driften ved UiT enda mer bærekraftig enn i dag, noe doktorgradsstipendiat Sofia E. Kjellmann diskuterer i en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet «Nature». I løpet av sine første 16 måneder som stipendiat ved UiT gjennomførte Kjellmann 34 flyturer, som innebar en distanse på 70.000 kilometer og 5,6 tonn CO₂ i utslipp.


Forskere mener klimaendringer har tatt livet av mange rein på Svalbard

Det er funnet til sammen 200 rein som har sultet i hjel på Svalbard. Forskere har aldri funnet så mange kadavre, og de mener det skyldes klimaendringene.

 

Vi må derfor ta interne grep ved UiT for å redusere klimaavtrykket og legge til rette for miljøvennlige valg for studenter og ansatte. Et eksempel er å bruke elektriske fly når vi utdanner fremtidens piloter og med det bidra til Norges mål om å bli det første markedet i verden der elektriske fly tar en betydelig markedsandel.


Norge øker støtten til FNs miljøprogram

Norske myndigheter øker bidraget til FNs miljøprogram til 360 millioner kroner – en økning på 90 millioner fra forrige avtaleperiode.

 

Her har vi særlig gode forutsetninger i nord med et velutviklet kortbanenett. Et annet eksempel er å være selvforsynt med grønnsaker. UiT utreder muligheten for å etablere moderne, energivennlige veksthus for å dyrke grønnsaker og bær, der avfallsprodukter fra oppdrettsnæringen skal brukes som gjødsel.


FN: 822 millioner mennesker sulter på grunn av klimaendringer og konflikter

En ny FN-rapport viser at hvert niende menneske i verden sultet i 2018. Det er 10 millioner flere enn året før.

 

UiT har også satt ned en egen bærekraftskomité som skal bidra til at bærekraft blir en del av studieplaner, forskningsprosjekter og drift av universitetet. I tillegg er det ansatt åtte bærekraftspiloter, som er viktige for å bringe inn studentperspektivet i universitetets bærekraftsarbeid. Fire av dem arbeider opp mot den store internasjonale havkonferansen Our Ocean som arrangeres i Oslo denne høsten.


Forskere: Europas hetebølge i juni skyldtes trolig klimaendringer

Klimaendringer gjorde sannsynligvis hetebølgen i Frankrike og Sør-Europa fem ganger varmere, sier forskere. Juni ble tidenes varmeste på kontinentet.

 

I slutten av august samarbeider Norad, Tromsø kommune og UiT om å arrangere bærekraftsdager i Tromsø for å skape blest om FNs 17 bærekraftsmål. Målene er en felles plan som FN har vedtatt for å utrydde verdens fattigdom, stanse klimaendringene og bekjempe ulikheter.

En rekke arrangementer i Tromsø vil disse dagene sette søkelyset på bærekraft, med et særlig fokus på bærekraftsmål 13 – å stoppe klimaendringer. Blant annet blir det nattevandring lørdag 31. august fra Tromsø sentrum, over Tromsøbrua og opp sherpatrappa til Fløya, og vi oppfordrer alle til å delta.


Våren blir varmere og varmere i Tromsø: – Naturen klarer ikke å henge med

Tromsø får flere og flere varme vårdager, men det er ingen grunn til å juble av den grunn.

 

Samme dag arrangerer UiT et åpent seminar på Verdensteatret, hvor forskere fra universitetet snakker om utfordringer knyttet til bærekraft og klimaendringer. Vi håper mange tar veien også dit.

UiT Norges arktiske universitet har ikke bare kunnskap og mulighet, men også et ansvar for å gå foran. Vi har et ansvar for å gjøre det enklere for enkeltmennesker å velge miljøvennlig. Og vi har et ansvar for å ta modige og fremtidsrettede veivalg, som staker ut kursen mot et utslippsfritt samfunn.


Debatt:

Arktisk klimakunnskap hjem i TV-stua

Klimaendringene er dramatiske. I Arktis skjer oppvarmingen over dobbelt så raskt som lenger sør, og det er viktig at UiT Norges arktiske universitet (UiT) forsker på årsaker til og virkning av klimaendringene samtidig som det forskes på hvordan vi kan tilpasse oss de forandringen som vil komme.

 

En bærekraftig verden er mulig – det er opp til oss alle å skape den.