Det er 30 år siden massakren på Tiananmen-plassen. Det er 30 år siden man så de første konturene til det som skulle bli eiendomskrise i USA. Er den klassiske tredveårssyklusen i ferd med å ramme oss igjen?

Selv om det bare er 10 år siden forrige resesjon, er de historiske parallellene også her så tydelige at økonomene blir skremt. Enda godt vi har klarttenkende, sindige folk som Trump, Xi og Boris Johnson ved rorene.

NAIs globale sjeføkonom, Dr. Peter Linneman, mener at det er både likheter og forskjeller mellom dagens situasjon og da.

Ifølge Linneman kom den siste nedturen som følge av at et skarpt fall i etterspørselen etter kontorlokaler skjedde samtidig med en moderat overkapasitet på utbyggingssiden. På 90-tallet var det snarere resultat av at nybyggingen og utviklingen var ute av kontroll parallelt med at det kom en moderat nedgang i økonomien.

«Dermed bidro nedgangen i etterspørsel i 1990 til et fullstendig eiendomskrakk på grunn av et allerede overdrevent tilbud og en stor pipeline med nye bygg», forklarer Linneman i NAI Globals rapport.

Mens BNP bare falt med 1,4 prosent og sysselsettingen med 3,5 prosent i resesjonen på 90-tallet, var BNP-fallet hele 4,7 og sysselsettingsfallet 6,7 prosent i den siste resesjonen. Resultatet fra de to nedturene var det samme i eiendomsmarkedet – kraftig fallende leiepriser og eiendomsverdier.

Så hva med situasjonen i dag? Jo, etter å falt til et nytt historisk bunnivå onsdag, fortsatte gulvet å gi etter for renten på amerikanske statsobligasjoner med 30 års løpetid. Torsdag morgen falt renten under 2 prosent i Asia, for første gang noensinne, ifølge Bloomberg.

Rentefallet er ett av mange tegn på at det er dårligere tider i vente. Dette fulgte etter en dag med inverterte rentekurver på de to- og tiårige statsobligasjonene i både USA og Storbritannia. Fenomenet, som innebærer at renten på langvarige statsobligasjoner faller under renten på de kortvarige, blir ofte tolket som et varsel om en kommende resesjon. Når frykten for en svakere økonomi øker, drives de lange rentene ned mens forventninger om lavere renter øker.

Ifølge den amerikanske sentralbank Feds New York-avdeling viser indeksen som antyder sannsynligheten for en resesjon innen det neste året 31 prosent – det høyeste tallet siden finanskrisen.

Donald Trump bruker som vanlig Twitter som ventil for frustrasjonene. Kritikken om at hans handelskrig med Kina har ført oss hit blir forsøkt avledet ved at Fed blir gitt skylden for det hele. «Kina er ikke problemet vårt, selv om Hongkong ikke hjelper. Problemet vårt er Fed, som har hevet renten for mye og for fort», tvitret han onsdag.

Trumps handelskrig med Kina har unektelig hatt noe å si for det økonomiske uføret vi har havnet i. Og verre ser det dessverre ut til å bli. Torsdag publiserte Kinas finansdepartement en uttalelse der de skriver at USA brøt en enighet mellom Donald Trump og Xi Jinping ved å kunngjøre ny toll, og at Kina er nødt til å svare med mottiltak, ifølge Bloomberg.

USA har varslet at de vil innføre 10 prosent toll på nye importvarer fra Kina, verdt 300 milliarder dollar, fra 1. september. Kina blir dermed nødt til å svare med mottiltak, ifølge Bloomberg. Den korte meldingen sier ikke noe om hvilke mottiltak det er snakk om.

Trump kunngjorde nylig at rundt halvparten av disse varene, inkludert mobiltelefoner og bærbare PC-er, vil bli unntatt tollen fram til 15. desember, for å unngå å spolere julehandelen for amerikanerne. Det antydes imidlertid av flere økonomer at risikoen for videre eskalering av tollkrigen er like stor etter utsettelsen.

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets mener at avstanden mellom de to landene fortsatt er stor på et prinsipielt plan. «Det er dermed nær sagt umulig å finne felles grunn, og vi tror derfor at handelskrigen vil eskalere ytterligere og at all amerikansk import fra Kina ilegges 25 prosent toll etter hvert», skriver Østnor i E24.

Protestene i Hongkong har i tillegg begynt å gjøre sine utslag. Den kinesiske nettgiganten Alibaba revurderer sin sekundærnotering på Hongkong-børsen på grunn av protestene i byen. Selskapet skulle etter planen gå på børs i Hongkong i september, ifølge kilder til New York Post.

Alibaba er Kinas største selskap, og de hevdet i juni at de ville hente 20 milliarder dollar i en børsnotering. Det ville blitt den største børsnoteringen i Hongkong siden 2010. Går Kina inn med militær makt, blir det ikke bare blodig i gatene, men også på børsene.

Og før du tenker at dette ikke får noe å si for Norge, bikket oljeprisen torsdag under 59 dollar fatet, samtidig med at kroneverdien sank. Torsdag klokken 10 la Norges Bank fram sin beslutning om å holde renten uendret på 1,25 prosent. Like etter beslutningen kostet én dollar over 9 kroner, etter å ha vært nede på 8,93 like før klokken 10. Det er første gang siden februar 2002 at dollaren har vært så dyr for nordmenn.

Kronen svekket seg mot euro forrige uke til nivåer vi ikke har sett siden finanskrisen. På det meste kostet en euro 10,09 kroner forrige onsdag. At disse faktorene gjør det vanskeligere både for oljesalget og import fra utlandet, er uomtvistelig.

Og hvis du ennå ikke har fått ødelagt nattesøvnen, kan jeg minne om at Storbritannia nyss har fått en klovn som statsminister. Det bærer dermed mot en utmelding av EU, uten noen form for avtale. De økonomiske flodbølgene det medfører vil sannsynligvis skylle inn over våre kyster innen decenniumskiftet.