Min mor, som i snart to år har vært fornøyd bruker av Privat Omsorg Nord gjennom ordningen med «fritt brukervalg», fikk nylig et helt uoffisielt, nærmest privat brev i «hei»-stil – dog i en offisiell konvolutt med byvåpenet på, med avsender Nordøya hjemmetjeneste (som hun vel, med bosted i sentrum, ikke hører inn under). Det virker for øvrig som om all korrespondanse om denne betente saken unntas offentlighet i større grad enn normale og rimelige hensyn til konfidensialitet skulle tilsi.
Brevet formidlet at den vasketjenesten hun til nå hadde fått gjennom Privat Omsorg Nord, fra 1. september vil bli utført av kommunen. Men på grunn av budsjettnedskjæringer, vil den for ettertiden kun bli utført hver fjerde uke – ikke hver tredje uke, som nå.
Jeg er innforstått med at denne kommunale nedskjæringen også ville få innvirkning på de tjenester som ytes av private aktører gjennom det kommunale tildelingssystemet. Men sånt bør man kanskje ta med når man så kjekt forsikrer at «alt blir som før». Det er en kjent sak at kommunens anstrengte økonomi, spesielt innen helse- og omsorgssektoren, gjør at mange er bekymret for at ting nettopp ikke blir «som før». I så måte kunne det vært en god idé å beholde et oppegående, stabilt og avlastende supplement til det kommunale tilbudet – som Privat Omsorg Nord tross alt har vist seg å være.
Min mor, som er av den gamle skole – ikke minst når det kommer til renhold – synes ikke det er godt nok med et kommunalt tilbud som innebærer vasking og støvsuging kun én gang i måneden.
Hun har følgelig frasagt seg den adskillig dårligere vasketjenesten som tilbys fra kommunen – og betaler heller de ekstra kronene det koster å få den fortsatt levert fra Privat Omsorg Nord.
Til syvende og sist er det nemlig ingen sosiale tilbud i verden som er «gratis». I så måte er ikke kommunale og statlige «velferdsprofitører» det spøtt mer aktverdige enn private.