Arbeiderpartiets ordfører Kristin Røymo kommer ofte med dramatiske uttalelser og beskrivelser. Etter at Høyre i forrige uke lanserte forslag om å kutte prosjekter i bompengepakken for å gjøre belastningen mindre for innbyggerne, etter at det i avisen iTromsø ble kjent at pakken kan bli nesten to milliarder kroner dyrere om den skal fullfinansieres, rykket hun ut og kalte meg og Høyre for både bløffmakere og svikere.

Ifølge Røymo sviker vi Tromsø fordi vi anerkjenner at innføringen av bompenger kommer til å prege hverdagslivet og lommeboken til innbyggerne våre i mange år fremover. Så mye solidaritet og forståelse er det altså å finne hos Røymo, Gunnar Wilhelmsen og Arbeiderpartiet når det gjelder bompenger og konsekvensene det vil få for folk som bor i denne kommunen.

La det være klart. Tromsø trenger en byvekstavtale med staten for å gjøre nødvendige investeringer og oppgraderinger i infrastrukturen vår, men vi må tåle en ordentlig debatt om det, og ikke avvise det med merkelapper om «vingling», «populisme», «panikk» og «svikere». Det er elitistiske holdninger som ikke bidrar til mer legitimitet og forståelse hos dem som skal være med å betale for dette, og som skal føle at de får noe igjen for det de betaler for.

Jeg tror dessverre ikke mange føler at de får så mye igjen nå. Høyre har derfor vært tydelig på at vi vil redusere bompengebelastningen for innbyggerne og at vi vil prioritere ny Kvaløyforbindelse via Håkøya først. Det er en politisk prioritering vi gjør, og som vi står for, uansett hva vi beskyldes for av mediene og de rødrøde.

Men Røymo, Gunnar Wilhelmsen og Arbeiderpartiet må feie for egen dør når de prater om å svikte, for det er Arbeiderpartiet som har styrt Tromsø de siste fire årene og som må ta ansvar for en rekke løftebrudd. Det er nå regnskapet for de siste fire årene skal gjøres.

Arbeiderpartiet skulle selv bygge 400 nye kommunale boliger. Hva har skjedd? De har bygget null.

Arbeiderpartiet skulle få orden på økonomien i kommunen. Hva har skjedd? Økonomien har blitt verre. Merforbruk i 2018 på 100 millioner kroner, 417. plass på kommunebarometeret når det gjelder økonomi og drastiske kutt i helse- og omsorg og på flere andre viktige områder i kommunen på grunn av dårlig økonomistyring.

Arbeiderpartiet skulle bare øke eiendomsskatten med mellom 15 og 40 kroner mer i måneden for hver enkelt huseier. Hva har skjedd? Den ble kraftig økt slik at hver enkelt husstand måtte betale nesten dobbelt så mye eiendomsskatt.

Arbeiderpartiet skulle bygge ny Kvaløyforbindelse via Håkøya og gi det høyest mulig prioritering på alle politiske nivåer. Hva skjedde? De snudde rett etter valget og gikk inn for ny forbindelse til Selnes.

Arbeiderpartiet skulle starte renovering av Kvaløysletta og Kroken sykehjem. Hva har skjedd? Ingenting.

Arbeiderpartiet skulle gjennomføre konkrete klimatiltak? Hva har skjedd? Ingenting.

Ikke bare har Arbeiderpartiet brutt flere av sine mest sentrale valgløfter fra 2015. De har også gått inn for å fjerne fritt brukervalg i hjemmetjenesten slik at det blir mindre valgfrihet for de eldre, de har bidratt til kraftige lønnsøkninger i kommunens toppledelse og ansatt 125 flere byråkrater og nå hisser de seg opp på Høyre fordi vi vil bygge ny Kvaløyforbindelse via Håkøya og foreslår konkrete kutt i en bompengepakke som de har mistet kostnadskontroll over. Det lever jeg helt fint med, fordi Høyre kommer alltid til å prioritere det viktigste først når vi skal gjøre så store beslutninger som vil påvirke hverdagen og lommeboken til innbyggerne våre i mange år fremover.

Så når Arbeiderpartiet og Gunnar Wilhelmsen på nytt i denne valgkampen kommer med store og små valgkampløfter, så spør de hva de skal få til de neste fire årene, som de ikke har klart å få til de fire siste årene?

Er Tromsø virkelig tjent med fire nye år med et rødrødt styre med Arbeiderpartiet, SV og Rødt? Nei, er mitt svar på det. Gunnar Wilhelmsen har i flere måneder prøvd å fremstille seg selv som noe helt nytt, der svaret på alle problemene Tromsø har er han selv.

Sannheten er imidlertid at han stiller med det samme laget som allerede har styrt Tromsø de siste fire årene, med blant annet Wilhelmsens politiske høyrehånd, Jarle Heitmann. Det Tromsø trenger er politisk styring, handlekraft og politikere som tar ansvar for det som skjer i kommunen, på godt og på vondt. Høyre er klar for å gjøre det.

Som folkevalgte må vi alltid huske på at vi ikke sitter i kommunestyret på vegne av oss selv, vi sitter der på vegne av innbyggerne våre. Det er vårt ansvar at innbyggerne får gode velferdstjenester fra kommunen og det er vårt ansvar at innbyggerne har råd til å leve i denne kommunen.