Debatt:

Jernbane i nord bør være en bedre investering for oljepengene enn verdens usikre børser

Når departementet bestiller en utredning, vil nettopp pris vise om de er for eller mot, skriver Frode Bygdnes, 3.-kandidat for Rødt Troms og Finnmark i sitt debattinnlegg.

Illustrasjonsfoto: Stian Jakobsen / Troms folkeblad 

meninger

Utredningene bruker å ha en lav kostnad om bestiller vil ha et positivt politisk vedtak. Og motsatt setter de gjerne opp prisen når de ønsker å skrinlegge den debatten.

I dette tilfellet har de fordoblet kostnadene siden forrige beregning. Departementet ønsker ikke bare å skrinlegge jernbane i Nord-Norge, de håpet at temaet ikke skulle bli debattert. Utredninga ble lagt fram 1. juli med høringsfrist 1. oktober.

Med sommerferie og valgkamp, er dette ikke noen høringsfrist. Heldigvis ser det ut til at engasjementet for jernbane er så stort at det er blitt en del av valgkampen. Vi trenger lokalpolitikere som vil stille krav om bedre infrastruktur for vår landsdel.

120 milliarder kroner er utbygginga beregnet å koste. Det er mye penger, men det er infrastruktur som vil vare. Hvis vi sammenligner med kostnadene til å erstatte fregatten «Helge Ingstad», så er det bare ti ganger så mye. Fregattene har langt fra den levetida som jernbanen vil ha, kanskje under én tiendedel. I hvert fall viste Forsvaret hvor usikker investeringa i «Helge Ingstad» var.

Regjeringa vurderte å ta penger fra oljefondet for å bygge ny fregatt. Finansiering av jernbane i nord bør kunne være en sikrere investering enn å ha oljepengene på usikre børser i verden. Vi har altså penger til denne investeringa nå, noe våre politikere ikke hadde da Bergensbanen ble bygd.

Jernbanedirektoratet påstår at Nord-Norgesbanen ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Jeg tviler virkelig på at det kravet ble stilt før en investerte i fregattene.

Det viktigste for Nord-Norgesbanen er behovet. Banen vil styrke våre samfunnspolitiske mål for samferdsel. Først og fremst vil det bedre fremkommelighet både for gods og mennesker, redusere trafikkulykker, redusere vedlikeholdsutgifter på veiene og redusere klimagassutslipp.

Det er et stort behov for jernbane i nord. For å reise mellom våre to største byer i landsdelen, Bodø og Tromsø, må en i dag bruke fly via Oslo lufthavn. En jernbane kan redusere denne reisetida til 3,5 timer, det vil si bare den tida flytida tar. Så da sparer vi ventetid vi bruker i dag på flyplassene og vi sparer klimaavtrykket på denne forflyttinga. For klimaet må vi elektrifisere transporten, jernbanen har fremtida for seg.

I dag er godstransporten kommet over på vei og fly fordi vi trenger å få varene raskere fram. Jernbane er derfor et bedre alternativ for klimaet. Konkurransevilkårene for godstransport har blitt slik at vi har fått mange utenlandske vogntog på dårlige dekk vinterstid.

Dette har blitt en av de store trafikkfarene. Å få gods over på kjøl eller skinner er et nødvendig alternativ. I tillegg vil det føre til mindre slitasje på veiene. Vi vil spare enormt på veivedlikeholdet om en får bort den tunge langtransporten.

Det bør også tas med i regnestykket at det er billigere å bygge jernbanetunnel enn veitunnel siden tunnelen for jernbane kan være smalere. Det samme gjelder sporbredden. Det er derfor nødvendig å sammenligne kostnadene for jernbane med kostnadene for veiutbygging til den økte godstransporten vi må ta høyde for.

Jernbane i Nord-Norge må sees i sammenheng med annen transport og havneutbygging. Vi må derfor også vurdere jernbane videre til Hammerfest og Kirkenes. Heldigvis er det flatere og enklere terreng å forsere her. Vi har også råd til å ta hensyn til reindrifta og uberørt natur.