Senterpartiet er i skrivende stund det største partiet i Nord-Norge. Dette fordi de er det eneste partiet som klart og tydelig har formulert frustrasjonen mange i Nord-Norge føler.

Problemstillingene som gjelder for Østlandet er andre enn dem som gjelder i Kåfjord eller Loppa kommune. Alle som har opplevd å betale mer for et fly over fjorden – fra Bodø til Lofoten – enn en tur til New York, skjønner at det norske samfunnet ikke er tilrettelagt deres behov.

Ingen i Berlevåg føler «flyskam», rett og slett fordi alternativet til fly ikke er praktisk mulig. Det er derfor Senterpartiets krav om at Staten skal finansiere kortbanenettet har vist seg å falle i så god jord. Den nordnorske landsbygda har vist seg å bli de beste beitemarkene noensinne for partiet.

Det var likevel noe forstemmende under mandagens TV-sendte debatten på NRK, hvor Ingerid Stenvold stilte Sandra Borch (Sp) overfor valget om hun ville ha bedre miljø eller billigere fly til distriktene. «Begge deler», prøvde Borch seg med.

Et slikt svar funker kanskje for Ole Brumm, men om hun er aldri så mye med i «Skal vi danse», klarer Borch ikke valse seg bort fra det udiskutable faktum at Senterpartiet fremmer Norges minst miljøvennlige politikk.

Om partiet Nei Til Bompenger og Fremskrittspartiet skulle lykkes med å fjerne absolutt alle tiltak for å dempe biltrafikken, vil det fortsatt være mindre forurensende enn å finansiere billigere kortbanenett.

Hadde Sp enda sagt at de skulle kompensere ved å innføre høyere gebyrer på de mest trafikkerte flyrutene – Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Oslo-Stavanger – kunne man fått inn et helhetlig miljøperspektiv, men nei. Senterpartiet er politikkens miljøversting.

På mer enn én måte har Senterpartiet endt opp som MDGs klareste motpol. Der noen forventet et tilbakeslag for MDG, som følge av de dramatiske miljøtiltakene i hovedstaden, har resultatet foreløpig vist seg å være det stikk motsatte. Målingen Opinion utførte for Dagsavisen denne uka viste at partiet er oppe i hele 15,2 prosent i Oslo. Økningen er på 5,6 prosent bare siden april. En logisk tolkning er at folk i hovedstaden er fornøyde med at lufta har blitt renere.

De fryktede konsekvensene for bilistene har heller ikke vist seg å bli så ille som man på forhånd spådde. De Grønnes bilfrie sentrum i Oslo har utviklet seg til å bli det Røykeloven en gang var for KrF – noe som førte til voldsomme protester da det ble innført, men de fleste likte etter hvert.

Senterpartiet har ikke sett noe til monsterveksten i Oslo. Der de nå er størst i Nord-Norge med 24 prosent, har de beskjedne 3,1 prosents oppslutning i Tigerstaden. Kanskje ikke så rart.

Et mantra som konstant har hamret mot makta i Oslo, har på mange vis gitt dem på landsbygda med avmaktsfølelse håp. At behovene er forskjellige avhengig av hvor man bor, har sjelden vært tydeligere i noen valgkamp.

Kjempeøkningen MDG opplever i Oslo og Trondheim gjør seg på ingen måte gjeldende nordpå. Faktisk hadde partiet en tilbakegang fra 4,6 til 3,4 prosent siden juni i landsdelen, ifølge målingen InFact gjorde for NRK og Nordlys 19. august.

Enten Sandra Borch vil eller ikke, må hun faktisk velge mellom bedre miljø og flypakken Senterpartiet fremmer. De miljøvennlige flyløsningene for folk på landsbygda finnes nemlig ikke.

Bare spør Avinors konsernsjef Dag Falk-Petersen, som under demonstrasjon av sitt elfly, denne uka, måtte nødlande i en innsjø.