Som det fremgår av den siste tidens avsløringer, er ikke verken Kaldfjorden eller Ramfjorden på Tromsø Arbeiderparti sin prioriteringsliste. Kommunepolitikerne har vedtatt rasering med vindmøller på Kvitfjell/Yttersida, og nå står andre del av Sør-Kvaløya for tur med Arctic Center – et havariprosjekt planlagt i et flatt myrlandskap som alle kjenner til har vært under planlegging i 40 år (!).

Olavsvern bidro med lastebiler og tungtrafikk gjennom ei lita bygd, og startet opp med forhåndsgodkjenning av asfaltproduksjon.

Innsigelse: Ane Elene Johansen har skrevet et åpent brev og innsigelse mot Arctic Center.

Gunnar Wilhelmsen er som kjent eier og investor i Arctic Center, sammen med sine barn og hans bror Knut (29,75 prosent og 37,89 prosent). Arctic Center trenger:

1. Penger

2. Vannforsyning

3. Kloakksystem

4. Bru/ tunnel forbindelse til Tromsøya

5. Tillatelse til å bygge oppå tuftene til en samisk landsby fra middelalderen

6. Tillatelse til å bygge i myrlandskap

7. Tillatelse til å bygge ned beiteområde for landbruk og reindrift

8. Tillatelse til å bruke naboeiendommer med tanke på økt trafikk i ferdsel

Det eneste de har tillatelse til i dag er en bruksrett de har ervervet seg gjennom ekspropriasjon til å ha et alpinanlegg i en begrenset periode av året. Det er det eneste Arctic Center har per dags dato. Hytteutbygging og resterende areal i planene ligger på Roald Skogvik sin eiendom. Han har 15,4 prosent av aksjene.

Gunnar Wilhelmsen er avhengig av at Skogvik sjenerer såpass med penger fra salg av hytter, slik at det blir noe av alpinsenteret. Det høres ut som en usedvanlig gavmild avtale. Skogvik har også en plan om å bruke vannet fra det havarerte vannkraftverket (som Skogvik sjøl bygde inn i det regulerte området) til bruk for Arctic Center. Dette vannet vil være det samme som man kjører i og på og som renner ned i ei demning.

Hvordan en slik ordførerkandidat kan stille seg habil når det gjelder utviklinga av Kvaløya, fremstår komplisert. All utvikling den veien er til inntekt for prosjektet. Arctic Center er planlagt å være et helårsbasert kurs- og konferansesenter med hoteller, restauranter, 400 hytter og leiligheter, butikk, caravanplass, skicafé, idrettsanlegg og helårs aktiviteter, sykling, fiske, båtturer, kajakk, fjellvandring, hvalsafari, nordlysturisme, spa, badeland, roterende glassbar, eiendomsutvikling og spekulering i eiendom, samisk senter og løyper for alpint, langrenn og traseer med skiheiser, super G og utfor.

Dessverre taler de fleste kortene imot for at alt dette skal la seg realisere. For å ha penger til alpinsenteret, trenger de å selge hytter. Håkøybotn er såpass nært byen at det er fare for at folk vil bo i dem heller, også med tanke på hyttestandarden i dag er så høy at det går fint an.

Men er ikke det urettferdig at ordførerkandidaten skal få lov til å bygge 400 hytter, mens hvermannsen ikke får bygge seg et lite hus i ei fraflyttingstrua bygd engang? Da hjelper det svært lite på folk å stå på Eide Handel og synge sammen med Jørn Hoel. Det virker mer som bensin på bålet.

Tromsø Arbeiderparti snakker om «alle lamme alle», men glemmer at ordførerkandidaten deres planlegger å bygge oppå tuftene til en av Nord-Norges største og best bevarte samiske landsby og tilhørende skolegamme og offerstein av nasjonal verneverdi, og drive vekk reindrifta fra Sør-Kvaløya, samt ødelegge for landbruket og friluftslivet til Tromsøs befolkning der.

Arctic Center har unnlatt å konsekvensutrede og undersøke de arkeologiske interessene nettopp fordi funnene er så fantastisk store og omfattende. Per Kitti har også snudd i saken, da planene han en gang godtok ikke finnes lengre fordi alt er endret på og eskalert opp i størrelse. Ingen vil lengre være med på dette prosjektet, fordi alle får kalde føtter.

Derfor mangler de også penger. Jeg kan ikke akkurat se for meg en slik ordfører rundt leirbålet, for å si det slik. Det minner meg mer om den arketypiske hvite mannen som graver i indianerskogene etter gull. Om det er noe vi trenger mindre av, er det store gravemaskiner som herjer i turområdet vårt.

Ei ny høyspentledning til vindkraftverket på Yttersia var nok til å sette samtlige sinn i kok med all den raseringa av naturen bare det har medført. Kjøring med sekshjulinger over myrer hit og dit, lastebiler som setter seg fast og må bli gravd opp av gravemaskiner, forurensing av drikkevann og fordrivelsen av dyrelivet bort derifra fra den ene enden til den andre, ja, og dette er bare noe vi har måttet akseptere.

Tenk hvordan det skal se ut med «ordentlig rasering». Håkøybotn er et eneste stort og flatt myrlandskap med skjøre bekkefall som står for vannforsyninga. Ikke har vi fortau for å ferdes trygt langs veiene, og må finne oss i trafikken som allerede per i dag er på smertegrensen. Da vil bare tanken på at et senter skal bygges her, gjøre det svært utrivelig. Kanskje har ordførerkandidaten en plan på hvordan vi bygdefolk kan fordrives bort?

Arctic Center har stykket opp prosjektet og dermed forenklet saksgangen, men aldri har planene vært godkjent under ett, slik det egentlig er. Som et stort puslespill. Under rettssaken om ekspropriering av grunn fra grunneierne til Arctic Center (ja, for det er visst lov å erverve seg eiendom om man bare får kommunen til å gjøre det for seg), sa Knut Wilhelmsen at Arctic Center kun er en enkel alpinbakke som Tromsø sårt trenger, og ikke helårsbasert slik det står på nettsidene deres, og så tilføyde han «fordi vi vil holde ungdommen unna brennevinet»(!).

Ikke nok med det, han skrøt på seg å ha bygd opp hele Nord-Norge etter krigen. De har underdrevet både størrelse på prosjektet, skadeomfang og eiendomsgrenser. De har også unnlatt å sende viktige dokumenter til viktige instanser, slik som Sametinget. Jeg synes Jens Ingvald Olsen formulerte det ganske godt: «Arctic Center kjører slalåm mellom lovverket».

Det er klart at ting tar tid, når man operer på den måten og det blir oppdaget. Hvorfor ikke gjøre det grundig fra prosjektets begynnelse, så hadde man sluppet å hale ut prosessen over så mange tiår. Istedenfor er det faginstansene i kommunen som blir syndebukker for å sette kjepper i hjulene.

Ordførerkandidaten tror han kan slappe av ved å si «nei da, jeg går bare utpå gangen» om saker som han er inhabil i kommer opp på dagsorden.

Ja, det er det man gjør med raketter også. Man snur seg bort, men har allerede lagt alt klart og latt noen andre stå for opptenninga. Samtidig sier han: «Vi skal være en ja-kommune for næringslivet i Tromsø». For hvilket næringsliv, tør jeg spørre?

Og slik er det med høringsrunden på denne saken. Den avsluttes rett før kommunevalget, og ikke et ord i avisene om sammenhengen, og hvorfor er det så stille, Nordlys?