Knappe to og en halv uke før valget lanserer regjeringen, med Høyre i spissen, forslag om fritt skolevalg i alle landets fylker. Det tar lang tid å bygge opp noe bra, men kort tid å rive det ned, sies det.

Man skal være varsom med å male fanden på veggen, men dersom Høyre får ansvaret for de videregående skolene er det på sin plass å rope et faretruende varsku. For den videregående skolestrukturen i Troms er dette et ufattelig dårlig forslag.

Høyre har forsøkt å selge inn begrepet «fritt skolevalg» som en slags innretning for frihet og selvbestemmelse fordi det bare skulle mangle at mennesker selv skal bestemme hvor de skal gå på skole. Så i måte er begrepet en stor bløff.

«Fritt skolevalg» er i realiteten et «karakterbasert inntak», dersom man ikke legger inn noen begrensninger. Karakterbasert inntak vil sette den videregående skolestrukturen i Troms under et umiddelbart press.

For å opprettholde et godt videregående skoletilbud i alle deler av Troms har man hatt en inndeling i 4 skoleregioner, henholdsvis Nord-Troms, Tromsøregionen, Midt-Troms og Sør-Troms. Hvert år søker omkring 200 elever seg til Tromsøskoler fra andre skoleregioner, uten å få plass.

Nærskoleprinsippet ivaretar likevel disse elevenes garanti for skoleplass i egen skoleregion. Ved innføring av karakterbasert opptak vil man derimot tvinges til å på dagen opprette omkring 200 nye skoleplasser i Tromsø, dersom lokale elever ikke skal tvinges ut av Tromsø for å få videregående opplæring.

Er dette noe Høyre er garantist for? Vil Høyre nå gå i gang med en storstilt utbygging kapasitet i Tromsø, eller skal man over til et opptakssystem der flere hundre elever fra Tromsø må belage seg på å bli borteboere?

Det er store politiske skillelinjer mellom Høyre og Arbeiderpartiet i dette spørsmålet. Arbeiderpartiet er av den klare mening at Høyres forslag verken er riktig medisin, ambisjon eller utvikling for de videregående skolene. Vi ønsker å bevare dagens skolestruktur, ikke legge til rette for løsninger som svekker skolene i distrikts-Troms.

Basert på søkertall, enkel matematikk, og erfaring med Høyres forslag sist de satt med ansvaret for Troms-skolene, vil nemlig det være den brutale konsekvensen.

Arbeiderpartiet går til valg på å sikre trygghet for skole- og linjestrukturen i Troms og Finnmark, og vil derfor ikke legge ned videregående skoler eller opplæringstilbud i 2019–2022. Dagens videregående skole- og linjestruktur i Troms er grundig bygd stein for stein over år. Strukturen er innrettet slik at hver elev skal kunne gå på de mest vanlige studieretningene innenfor egen skoleregion.

Man har i tillegg enkelte skoler fordelt rundt i fylket som tilbyr spesialiserte linjer tett knyttet til nærings- og kulturaktivitet som er utpreget spesiell for de bestemte regionene. Dette mener vi er en stor styrke, som vi må ta vare på, ikke bygge ned.

De videregående skolene er noe av det mest sentrale i en fylkeskommunes samfunnsoppdrag. Regionale politikere vet bedre enn nasjonale politikere hva som er best for sine videregående skoler. Det vi nå ser er et forsøk fra regjeringen på innføring av politiske prinsipper, som ikke tar høyde for lokale forhold eller spør seg om man i det hele tatt bidrar til å løse noen utfordringer.

En desentralisert skolestruktur i Troms har vært en målsetting i seg selv, også fordi nærhet til hjem og oppvekststed er viktig for mange ungdommer i 16-19-års alderen. Det er ulike årsaker til at ungdom presterer forskjellig.

Man vet derimot sikkert at karakterbasert opptak gjør at de som presterer svakest, vil være de som står i fare for å måtte bli ufrivillige borteboere. Hva vil det bety for disse elevene og deres familier dersom de tvinges til å flytte hjemmefra fordi nærskolen ikke har plass?

Høyre faller igjennom som et parti som mangler en egen regional utdanningspolitikk. Premissene for karakterbasert inntak legger nemlig til grunn en «førstemann-til-mølla»-fordeling basert på skoleresultater fra ungdomsskolen, uten å spørre seg hvordan dette skal henge sammen med bosettingsmønster, samfunnets kompetansebehov eller eksisterende skolestruktur.

Høyre kaller det valgfrihet, i praksis er det shopping av studiested, null forutsigbarhet og tvang. Arbeiderpartiet mener at det er flere faktorer enn mulighet til fri shopping av studiested som gir valgfrihet til ungdom og deres familier.

For å ivareta et godt skole- og linjetilbud i hele regionen så må det slås ring om de offentlige skolene, og forhindre en økt sentralisering. Basert på søkertall ville trenden for de videregående skolene i Troms resultert i en faktisk sentralisering av elever fra distriktet til Tromsø, dersom alle søkere til videregående opplæring i Troms fikk sitt ønske innfridd. Hvis det er en ting Troms og Finnmark ikke trenger mer av så er det nettopp sentralisering.

Høyre er skyldig velgere, skoleansatte, familier og elever i landets nordligste region å begrunne hvilke fordeler vi som samfunn har for innføring av karakterbasert opptak i videregående.