Et av mest seiglivede argumenter mot jernbane i Nord-Norge er at det kun er byer som Harstad, Narvik og Tromsø som får tog, mens kystområdene som Senja, Nord-Troms, Vest-Finnmark, Lofoten og Vesterålen kun har vogntog som alternativ.

Dette er en feilslutning, og det er bare å beklage at Jernbanedirektoratet i sin utredning om Nord-Norgebanen ikke la fram en helhetlig transportplan som integrerer kyst og bysentra. Hvorfor jernbane når bilene likevel må bringe sjømaten til jernbaneterminalene?

Svaret på denne utfordringen er en fullstendig ny måte å binde kysten til byene med sine ventende godstog. Løsningen er moderne elektriske drevne og autonome (selvstyrte) båter som sammen med toget blir stammen i det fremtidige nordnorske transportsystem. Vi er ikke «gammeldagse» og «lidende av frykt for ny teknologi»!

Bevares, veiene skal ikke stenges, men bilens rolle blir på de korte distanser, som et viktig utslippsfritt supplement til båt og tog. Derfor må vårt prosjekt også innebære opprustning av fylkesveiene i landsdelen.

Sjømaten pakkes fersk inn i spesialcontainere hos fiskeprodusenten som gjerne har egen kai, eller hvis det er flere anlegg på et sted så har man en felles kai. Kontainene, som er forseglet, fraktes så med båt til nærmeste knutepunkt, som Tromsø, Harstad eller Narvik. Dette er hovedgrunnen til at en godsterminal for tog bør legges til en havn med god infrastruktur til å behandle verdifull sjømat slik at omlasting reduseres til et minimum.

Konteinerne lastes rett på togene som i fremtiden tilbyr en transporttid på 20–25 timer fra f.eks. Tromsø til Hamburg ved bruk av det svenske jernbanenettet fra 2030 av. Her har togene en hastighet opp mot 200–250 km/t.

Det er ikke vanskelig å se den betydelige verdiskapning en slik transport vil gi i forhold til dagens vogntog med langsommere drift, større utslipp og omlasting opptil flere ganger før sjømaten er på markedet.

Dette er ikke fri fantasi grepet ut av luften. Norge er et av verdens ledende land i utvikling av elektriske selvstyrte båter, og dette refererer blant annet til seniorforsker Ørnulf Rødseth og SINTEFs autonome skip-prosjekter med Trondheimsfjorden som laboratorium.

Noe av det mest spennende foregår i et samarbeid mellom kunstgjødningsfabrikanten Yara og Kongsberg Gruppen som har utviklet det autonome skipet MV «Yara Birkeland» med plass for 100–150 konteinere. Skipet erstatter 40.000 vogntogturer i året! Det er helautomatisk, inkludert automatisk fortøyning. Neste år skal det settes i kommersiell drift.

Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen uttalte i 2017 at autonome skip vil gi nytt liv i fjordtransport med sterkt reduserte kostnader og mer effektive seilingsmønstre.

Derfor lanserer vi et prosjekt for utvikling av et system med elektriske og autonome båter skreddersydd for frakt av sjømat fra produsent til tog terminaler ved et havneanlegg.

I prosjektet må inngå integrert digital teknologi til kontroll, styring og overvåking sammen med tilretteleggelse for konstruksjon og bygging av båter, spesialcontainere og etablering av egne kontrollsentraler for trafikkstyring ute på kysten.

Målet skal være et topp moderne transportsystem klart til bruk når godstogene ruller inn på Tjeldsund/Harstad tog terminal og terminalen i Tønsvika ved Tromsø.

Da skal vi også ha et ferdig ruteopplegg som kan betjene en raskt ekspanderende sjømatnæring som er helt avhengig av kostnadseffektiv, utslippsfri transport direkte til markedet uten kvalitets-ødeleggende omlasting basert på vogntog. Og ikke bare for sjømat. Mesteparten av alt gods kan gå over fra bil til båt med vårt system!

Dette er ikke kun en fremtidsvisjon – fordi vi allerede har, i landsdelen, et glimrende startsted med Narvik og Ofotbanen. Gjennom vårt foreslåtte moderne transportsystem vil det være mulig å legge opp til ruter direkte fra sjømatprodusentene i Lofoten, Vesterålen og Senja direkte til Narvik og de ventende godstogene der.

Dermed kan vi ha håp om snarlig reduksjon av en ødeleggende vogntogtrafikk i Nordre Nordland og Sør-Troms, spare veiene for en enorm slitasje, radikalt bedre trafikksikkerheten særlig om vinteren og samtidig redusere klima- og mikroplast-utslippene i betydelig grad.

Men dette gjelder ikke bare for Narvik, vi har samme utfordring sør i Nordland med Mosjøen som senter. Vi kan løse transportproblemene for sjømatnæringen på Helgeland. Vi tenker også på Trondheim som med sitt høyteknologiske miljø absolutt bør inviteres til å delta. Trondheim havn er jernbaneterminal i dag og et samarbeid Nord-Norge og Trøndelag om moderne transport må vi alle bare juble for.

Men dette nasjonale prosjektet skal lanseres og ledes fra Nord-Norge. Vi har alt på plass for å utvikle moderne verdensledende transportteknologi for et nesten ubegrenset marked i hele Kyst-Norge fra nord til sør–og i de mange land der sjømat er i voldsom vekst.

Denne gang skal vi i Nord-Norge gå foran i bærekraftig utvikling av de «blå næringer», og vårt prosjekt vil passe som hånd i hanske med satsing på Nordområdene, Forskningsrådets og myndighetenes vilje til å bygge opp forskning som en av de viktigste forutsetninger for fremtidens Nord-Norge.

Vi er overbevist om at vår prosjektidé vil bety starten på utvikling av svært mange nye og spennende arbeidsplasser bygget på moderne teknologi og høy kompetanse.

Vi oppfordrer sjømatnæringen, havnene, nordnorsk skipsfart, teknologimiljøer og universiteter om å gå sammen med oss i lanseringen av dette prosjektet, som virkelig kan bidra til et moderne Nord-Norge, og sikre et fremtidig Velferds-Norge med lave utslipp.

Men jernbanen er krumtappen og vi MÅ bygge banen så fort som mulig. Jernbanedirektoratet har anslått en prislapp på cirka 130 milliarder kroner. Vi tror høringsrunden vil vise at dette er minst 30–50 milliarder for høyt.

Vi kan derfor få virkeliggjort mesteparten av det transportsystemet vi beskriver for 130 milliarder. Og vårt prosjekt vil gi en totalt annen samfunnsøkonomisk verdi enn den som JBD opererer med.

Som tidligere jernbanedirektør Elisabeth Enger sa det: «Vi legger ikke bare et jernbanespor, vi bygger samfunn»!