Som sykepleier og Arbeiderparti-politiker ansatt i Tromsø kommunes offentlige helsetjeneste, vil jeg forsøke å forklare hva fritt brukervalg er, og hvorfor vi kan stille spørsmål om dette er noe Tromsø kommune trenger.

Anne-M. Isaksen. (MNSc), varamedlem for Ap i kommunestyret.

Regjeringens veileder for innføring av fritt brukervalg forklarer fritt brukervalg ved at brukeren skal ha flere valgmuligheter. Blant annet skal brukeren kunne velge tjenesteyter, hvilken person som skal yte tjenesten, hva tjenesten skal inneholde, samt hvordan, hvor og når tjenesten ytes. Brukeren er slik gitt flere valg å forholde seg til. Den siste tiden har diskusjonene i mediene utelukket vært konsentrert om et valg, nemlig kommunal eller privat omsorg.

Hvilke valg har så brukeren i Tromsø kommune? Vi har to private aktører hvor den ene er Privat omsorg nord, også kjent for PON og vi har Prima omsorg. Begge er private kommersielle aktører og de opererer som tilbydere til brukere i sentrum av Tromsø kommune. Argumentasjonen for bruk av fritt brukervalg har ofte ensidig vært rettet mot spørsmål om kvalitet.

Kvalitetsmekanisme beskrives ofte ut fra Hirschmans (1970) teori om exit and voice. Enkelt forklart er det slik at brukeren kan velge å bytte til en annen tjenesteutbyder, eller han kan velge å sende inn en klage hvis det er noe med tjenesten han er misfornøyd med. Denne typen kvalitetssikring krever en del forutsetninger for å fungere. Blant annet må det være nok tilbydere slik at det eksisterer en konkurranse på markedet. Som kjent vet vi også at brukerne som konsumerer det største omfanget av tjenester sjelden har en sterk røst.

Hvordan er så det kommunale tjenestetilbudet i Tromsø? Hva med konkurranse og kvalitet?

Det vi opplever er at de kommunale enhetene som drifter godt får mange positive tilbakemeldinger både fra brukere og pårørende. Etter inntog av internett og Facebook oppleves det som en positiv økende konkurranse innad i det offentlige tjenestetilbudet. Kvaliteten blir ofte synlig i bilder av glade og fornøyde brukere. En ser også i dag, hvor jungeltelegrafen ikke lenger foregår i en jungel, men på en autostrada, at ryktene går fortere enn noen gang. Det må også nevnes at det uføres kvalitetskontroller av de kommunale helse- og omsorgstjenesten jevnlig.

I Tromsø kommunens ytterdistrikt har ikke brukerne samme valgmulighet. Hvordan har så brukerne i distriktene klart seg uten fritt brukervalg? Og hvilke valg har brukerne i distriktet i dag? I de yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere står det at sykepleieren skal ivareta den enkeltes pasients verdighet og integritet, samt fremme pasientens mulighet til å ta selvstendige avgjørelser.

Videre står det at vi skal respektere pasientens rett til selv å foreta valg. Pasientens eget valg ligger dermed spikret som en grunnleggende norm i utførelsen av all sykepleie. Hva er det så brukeren ikke får med den kommunale tjenesten?

Jeg vil her forsøke å gi et bilde på den hverdag jeg opplever ute i et av kommunens ytterdistrikt. Våre brukere velger blant annet når de vil spise, når de vil dusje og når de vil legge seg. Enkelte ønsker ikke å bli dusjet av de yngste av personalet og dette respekteres fullt og helt. Vi planlegger kontinuerlig over tid for å tilpasse oss så godt som mulig for å møte pasientenes behov, ønsker og valg.

Vi har pasienter som liker å sove lenge og de som er tidlig oppe. Vi har en personalkontinuitet som gjør at brukerne ute i hjemmetjenesten har få personer å forholde seg til. Ordningen med fritt brukervalg er dyr for kommunen vår. Den krever mye administrasjon ved både å informere brukerne og administrere deres valg, godkjenne og skrive fakturaer.

Vi i Tromsø Arbeiderparti vil at pengene skal gå til pasientene og ikke til dyre administrative oppgaver. Kunnskapene har vi, og sammen skal vi fortsette å utvikle den kommunale omsorgstjenesten til å bli enda sterkere og mer bærekraftig for fremtiden. Vårt felles mål er å yte omsorgstjenester av høyest mulig kvalitet til våre pasienter/brukere i hele Tromsø kommune.