Jeg hører Støre vil «garantere læreplass» til yrkesfagelever. En generell garanti er velment, men en tom garanti. Vi lever ikke i et kommunistisk land, der staten eier og rår over alle virksomhetene. Heldigvis.
Det er arbeidslivet, private og offentlige bedrifter, som selv avgjør om de klarer eller vil ha lærlinger, forutsatt at de er godkjent som lærebedrifter. Garanti kan imidlertid bransjer gi for sitt fagområde, nasjonalt, regionalt eller lokalt. Og det er bra for alle parter. Virkeligheta er at for noen bransjer må skoleeier hvert år dimensjonere ned tilbud for fagområder som ikke har nok læreplasser. Det kan bety at søkerne ikke får sitt førstevalg.
De fleste fylkeskommunene har nå arbeidslivsveiledere eller koordinatorer ved skolene, og det gjør en stor forskjell. I Troms er det delegert et større ansvar for formidling til skolene, arbeidslivsveiledere, «alvene», gjør en kjempejobb opp mot hver enkelt søker. Skoleeier har dialogmøter med de 24 opplæringskontorene.
Generelt gjelder et godt klima og samspill mellom aktørene, og vi ser at vekslingsmodellen gir positivt utslag i Nord-Troms, der kommunene har fire lærlinger per 1.000 innbyggere, det dobbelte av Samfunnskontraktens mål. Bardufoss videregående skole var i fjor første skole til å formidle 100 prosent av søkerne.
Troms har betydelig fremgang i antall søkere formidlet til læreplass. Skoleeiers garantiansvar etter Opplæringsloven er å tilby et alternativt vg3 i skole til kvalifiserte som ikke får læreplass. Det er ei reserveløsning. Ingenting er garantert. Derfor må vi daglig jobbe knallhardt for det beste, å få på plass lærekontrakter til alle på yrkesfag!