Penger faller ikke ned fra himmelen bare man roper høyt nok. Barneoppdragelse, kosthold og mat er ikke en oppgave som tilhører politikere og byråkrater. Oppgaven tilhører det viktigste leddet i samfunnet, familien. Dessuten betaler ikke barn for maten de spiser, det er det foreldrene som gjør.

Vi er for at foreldrene skal betale for skolemat til sine barn, bare ikke over skatteseddelen da det gir politikere blankofullmakt til å kreve inn penger for skolemat, mens de skrur ned kvaliteten på skolematen. Slik som politikere gjør med alt de krever inn penger for, ref. Velferdsstaten. Derfor sier vi «Ja til mat, og nei til stat».

Liberalistene er i utgangspunktet positive til at elever skal få varmmat servert på skolen, men vi er kritiske til at finansieringen skal gå over skatteseddelen da de gir politikere muligheten til å bruke pengene på noe annet. Vi mener at barn kunne fått mat servert i skolen dersom flere grunnskoler var friskoler. At det private er bedre på pris og kvalitet, vet vi fra barnehagedrift.

Liberalistene er for øvrig svært positive til at det sivile samfunnet drifter barnehage og skole. Det er fordi det utsetter dem for en konkurranse med andre aktører i markedet om stadig forbedring på pris og kvalitet. Derfor er foreldre til barn i private barnehager mer fornøyde enn foreldre med barn i kommunale barnehager. Det viser undersøkelsen gjort av PBL.

Staten er ikke samfunnet: En klassisk retorikk fra venstresiden handler ofte om å betegne staten som «samfunnet», dermed kan den som kritiserer staten eller kommunen stemples som grådig eller slem, ifølge venstresiden. Jeg mener dette er misledende og bidrar til allmenningens tragedie, hvor «alle» har ansvaret, men ingen tar det. Det fører til at enkelte vil mene: «Det er jo samfunnet (les: andre skattebetalere) sin oppgave å ta vare på meg, mine barn, de syke og de fattige». Ap, Rødt, Senterpartiet, SV og MDG pusher velferdsdop. Første dose er gratis.

Dette lærer mennesker uansvarlighet slik at Ola og Kari kan overlate livet, ansvaret og maten barnet deres spiser opp til politikere. Stoler vi egentlig på politikere? Til neste valg har denne uansvarligheten skapt et nytt problem som venstresiden kan løse for oss, bare folket gir disse politikerne litt mer makt. Kanskje det dukker opp et problem med matkvaliteten, hvor penger blir ombudsjettert fra skolemat til et nytt prestisjeprosjekt som politikerne har stemt fram. Slik lager politikere problemer de kan løse til neste valgkamp.

Tromsø kommune har allerede maks eiendomsskatt, maks (kommunal del av) formuesskatt, bompenger, og øker nå sine gebyrer. Tidligere finansminister Kristin Halvorsen fra SV innrømmet i 2007 at 20 prosent av skattene forsvinner i effektivitetstap. Velferdsstaten i dag har åpenbare økonomiske problemer som bare vil forverre seg fremover med eldrebølgen, fallende oljeinntekter og en økende byråkratisering av alle aspekter av samfunnet.

Skattefinansiert skolemat er dermed helt urealistisk med mindre man tenker å øke kostnadene for bompasseringene, som ikke overraskende også kommer til å ramme familien.

Norsk skatte- og avgiftsnivå ligger på cirka 60 prosent av en nordmanns inntekt. Dette er blant annet et resultat av at stat og kommune vokser og prøver å påta seg stadig flere oppgaver som for eksempel badeland. Det kuttes allerede i skole og helse. Men pengene renner ut til badeland med cirka 60 millioner i året bare til renter fordi noen mente at kommunen skulle ha badeland som oppgave.

Det finnes en måte å sikre seg mot at politikere skal stikke av med over halve inntekten til folket. Vi i Liberalistene er tilhengere av at sivilsamfunnet/foreldrene, (les: det ekte samfunnet) selv kan ordne felles skolemat, for eksempel at alle foreldrene til en lokal skole går sammen og donerer penger til en felleskasse som finansierer lunsjen eller at dette gjøres likt som med skolemelkordningen. Forskjellen er at dette skal være frivillig, ikke basert på at «alle skal med – ingen slipper unna»-mentalitet.

Liberalistene er et parti for dem som kan stole på seg selv og som tar ansvar for sitt eget liv. Dersom du kan stole på deg selv, så kan du stole på Liberalistene. Godt valg!