Debatt:

Mennesker – ikke markeder

Fellesskapet tar vare på oss – da må vi ta vare på fellesskapet, skriver SVs Kirsti Bergstø og Bjarne Rohde.

1.-kandidat: Kirsti Bergstø, nestleder i SV og 1.-kandidat for Troms og Finnmark.  Foto: Martin Lægland

meninger

I fellesskap kan vi stille opp for hverandre på en måte som vi ikke kan hver for oss. Fellesskapsløsninger er spleiselag vi alle tjener på og bytter på å være avhengig av.

Fellesskapet tar vare på oss – da må vi ta vare på fellesskapet. Og alle som går på jobb nettopp for å dekke behov som helse, omsorg, renovasjon, transport eller læring.

Det er en tett sammenheng mellom arbeidsforhold og kvalitet i tjenestene. Ansatte er den viktigste ressursen fylker og kommuner har. Høyresida ønsker mer konkurranse og markedstenkning i velferd og tjenester, noe de sier selv i regjeringserklæringa og som vi ser gjennomføres både nasjonalt, i fylker og kommuner. SV vil ha gode tjenester og trygge jobber.

Konkurranseutsetting er reinspikka ideologi som bygger på en tankegang om at når offentlig ansatte gjør en jobb, er det en utgiftspost. Mens når private firma utfører akkurat samme oppgave, men med press på lønn, arbeid og pensjonsvilkår, ja da kalles det plutselig verdiskapning. Konkurranseutsetting gjør også at tjenestene blir mindre forutsigbare.

Verdifull kompetanse forsvinner og politisk kontroll svekkes. Penger som skulle gått til fellesskapet havner i stedet i private formuer – ofte på bekostning av ansatte og innbyggere. Kommersielle selskap har tross alt profitt og ikke veldedighet som motiv.

Veien til gode tjenester går gjennom å satse på dem som gjør jobben. Da må vi ha hele og faste stillinger. I dag jobber halvparten av alle som er ansatt i landets kommuner deltid. Det gjør at de som trenger tjenester må forholde seg til unødvendig mange forskjellige folk.

Arbeidsgiver satser heller ikke på kurs og kompetanseheving for ansatte i små stillinger. Og den ansatte har liten forutsigbarhet både økonomisk og i hverdagen. De fleste som er ansatt i små stillinger jobber likevel mer, man vet bare ikke når. Du vet ikke om du får ei ekstravakt du ikke har råd til å si nei til, eller om du kan følge ungen på fotballtrening. Boliglån kan man bare å glemme å søke om uten fast og full jobb.

Arbeidsfolk som står for renhold og vedlikehold fortjener respekt for jobben som gjøres, ikke å avspises med usikkerhet og lave stillingsbrøker. Ansatte som tar vare på ungene våre og møter elever i skolen trenger flere kollegaer, ikke kutt. Alle som sørger for mat og medisiner til syke og hjelpetrengende trenger tid og tillit, ikke stoppeklokker som stanger mot faglighet og samvittighet.

Forhold i arbeidslivet er i stor grad politisk bestemt, derfor er høstens valg også et veivalg for arbeidsliv og velferd. Partiene som vinner valget bestemmer hva slags tjenester innbyggerne vil få og hva slags arbeidsgivere kommunen og fylket skal være. SV går til valg for å sikre nok folk til å gjøre jobben i velferden, slik at folks behov kan møtes på en god måte.

Vi vil jobbe sammen med tillitsvalgte for å sikre hele og faste stillinger. Og vi sier nei til konkurranseutsetting og profitt i velferden fordi velferdstjenester skal tjene folk, ikke penger. SV setter mennesker foran markeder – på valgdagen er det opp til deg hva som skal settes først.