Høyre gikk til valg på Tromsøbadet og fikk 36 prosent av stemmene. Men allerede før valget inngikk Høyre, FRP og Venstre en skriftlig samarbeidsavtale. Ett av punktene i avtalen var nettopp å realisere Tromsøbadet. Avtalen ble signert av ingen ringere enn Jan Blomseth. Han som har frikjent seg selv – og fremstått som «den eneste» som var imot Tromsøbadet – var altså den som signerte avtalen som forpliktet FRP til å støtte prosjektet.

Tromsøbadet kom første gang inn i økonomiplanen for 2012–2015 med en økonomisk ramme på 380 millioner kroner. Vi hadde en avtale som forpliktet oss, og ut fra kommunens økonomiske situasjon den gangen var 380 millioner akseptabelt. Hele FrPs gruppe stemte for budsjett- og økonomiplan 2012–2015.

I budsjett- og økonomiplan 2013–2016 lå fortsatt Tromsøbadet inne med en ramme på 380 millioner. Hele FrPs gruppe stemte for.I budsjett- og økonomiplan 2014–2017 økte rammen for Tromsøbadet til 480 millioner kroner. Hele FrPs gruppe stemte for. I budsjett- og økonomiplan 2015–2018 var rammen for Tromsøbadet økt til 598 millioner kroner, og deler av gruppen vår mente at det ble for dyrt. Da investeringsbeslutningen ble behandlet i august 2015 var det fem representanter i kommunestyret som stemte mot. Tre av dem var FrP-representanter – halvparten av vår gruppe. De som stemte for valgte å respektere avtalen med Høyre og Venstre.

Dette var likevel ikke den endelige investeringsbeslutningen. Dagen før kommunestyrebehandlingen uttalte Kristin Røymo til Nordlys at endelig beslutning skulle tas senere, etter prosjektets samhandlingsfase hvor man skulle jobbe med å redusere kostnadene.

I desember 2015 ble ny budsjett- og økonomiplan behandlet. Kostnadsrammen for Tromsøbadet var nå økt til 690 millioner. Samtidig foreslo Ap, SV og Rødt en stor økning i eiendomsskatten. Da hadde et samlet Tromsø FRP fått nok. Det er nemlig stor forskjell på et anlegg til 380 millioner – som var det vi gikk med på i 2011 – og 690 millioner som det nå lå an til. Vi foreslo å stoppe Tromsøbadet grunnet kommunens økonomiske situasjon. Forslaget fikk kun FrPs fem stemmer. Kommunestyret vedtok imidlertid følgende: «Kommunestyret skal behandle investeringen for Tromsøbadet etter samspillsfasen mellom Tromsø kommune og entreprenørene er avsluttet. Endelig kontrakt signeres etter at kommunestyret har fattet endelig investeringsbeslutning. Saken skal redegjøre for hva som er gjort i prosjektet med hensyn til optimalisering, rasjonalisering og ytterligere prisreduksjon».

Vi foreslo altså å stoppe prosjektet før den endelige investeringsbeslutningen ble tatt.

Noen måneder senere, i mars 2016, behandlet kommunestyret den endelige investeringsbeslutningen i sak 63/16 «Tromsøbadet – beslutning igangsettelse». FRP foreslo på nytt å stoppe Tromsøbadet. Dette forslaget fikk kun FrPs fem stemmer. De andre 38 representantene stemte for å sette i gang Tromsøbadet, til tross for at man i samhandlingsfasen i prosjektet ikke hadde fått ned kostnadene.

Ja, vi gikk med på et Tromsøbad til 380 millioner, men vi valgte altså å trekke i nødbremsen da beregnede kostnader steg opp mot 690 millioner. Det kunne spart oss for milliardkostnaden som nå er et faktum. Både bygging og drift av Tromsøbadet blir så kostbart at det tar kvelertak på kommunens økonomi. Samtidig har prosjektet også tatt kapasitet fra – og forsinket – andre viktige investeringsprosjekter.

Avtalen med Høyre og Venstre ble altså signert av Jan Blomseth. Han stemte selv for tre budsjetter – i 2012, 2013 og 2014 – der Tromsøbadet lå inne. Det står derfor ikke til troende at Jan Blomseth en rekke ganger har angrepet sitt tidligere parti når det var han selv som forpliktet partiet gjennom avtalen han signerte.

Tromsø FRP foreslo å stanse prosjektet før endelig investeringsbeslutning og vi stemte imot den endelige investeringsbeslutningen i mars 2016. Hadde det vært opp til oss ville kommunen unngått både vannlekkasje og økonomisk lekkasje på Templarheimen.