Senterpartiet ønsker billigere priser på kortbanenettet, men gjør det oss til miljøverstinger?
Jakobsen påberoper seg «sannheten» om Senterpartiets miljøpolitikk, men har gått glipp av de mest elementære konfliktlinjene i miljødebatten i dagens Norge.
Norges minst miljøvennlige parti
Skal vi vinne klimakampen må politikken funke for vanlige folk. Også for oss som bor i nord, vest eller bare grisgrendt. Alternativet blir en polarisering av politikken, der klimaet blir den største taperen. Bompengedebatten i årets valgkamp er det beste eksempelet på det.
Vi trenger rett og slett en rettferdig omstilling, der kostnadene ved klimapolitikken fordeles rettferdig både sosialt og geografisk. Senterpartiet foreslår blant annet i vårt alternative budsjett for 2019 å fjerne flyseteavgiften på fly under 20 tonn. Da vil vi skjerme de mindre flytypene, samtidig som fly på ruter der det finnes alternativer må betale mer.
Vi løser ingenting ved å nekte folk å kjøre bil eller fly. Løsningen er å sørge for at folk i distriktene får tilgang på klimavennlig teknologi først. Derfor må Norge gå i bresjen for et elflyprogram på kortbanenettet, vi må presse fram økt bruk av biodrivstoff i flytrafikken og vi må sørge for at nullutslippsbiler på bygda har både firehjulstrekk og bagasjeplass uten å koste skjorta.
Jakobsen påstår også at Sp er MDGs motpol. Vel, i mange klimasaker der Sp og MDG står mot hverandre er det Sp som står på klimaets side. I sak etter sak opplever vi for eksempel at MDG motsetter seg nødvendige tiltak for å produsere fornybar energi.
I mange kommuner er det Senterpartiet som kjemper for mikrokraftverk, aktiv skogskjøtsel for økt CO₂-opptak eller skogsbilveier som er nødvendige for å hente råstoff til bioenergi, bare for å nevne noe. Matproduksjon må skje på norske ressurser. Det er bedre for miljøet å spise norsk lam enn å importere veganske råvarer.
Noen må stikke fingeren i jorda og være ærlige på at miljø- og klimapolitikken er full av dilemmaer. MDG vil ha ja takk, begge deler – både vern og fornybare løsninger. Det går ikke i hop – vi må ha en bærekraftig høsting av naturen hvis vi vil ha fornybare løsninger.
Og ikke minst – folk må fortsatt bo der naturressursene finnes, og da trenger vi både fly, bil og spredt bosetting utenfor kollektivknutepunktene.