Mange ser ikke hensikten med å bidra med sin stemme i valg til kommunestyrer og fylkesting – eller Stortinget for den saks skyld. Og jeg klandrer ingen for det – fordi vi har det jo så bra, tenker vi.

At det ikke betyr så mye om vi stemmer. Velferden er overalt, helsetjenestene står gratis i kø hvis vi trenger det, vi kan gå på de skoler vi vil, alle får plass i barnehagen, vi har klær til alle anledninger, reiser på ferie hvor vi vil.

Vi har egentlig alt. De fleste av oss. Og politikerne, de mener jo stort sett det samme. Det blir nå det blir uansett.

Men noen faller litt utenfor noe av velferdssamfunnets glansbilde. Noen sliter slik at de føler livet er litt stang ut, for å bruke et begrep fra en god ordførerkandidat jeg kjenner. Noen kjenner på uro når barnet går til skolen – der det er gangavstand, men det er også biltrafikk.

Det mangler litt for å bli kvitt den der uroen. Andre, som meg, har kjent på frykten som syklist i veitrafikken, og har ønsket bedre skille mellom gående, syklende og kjørende. Og så er vi mange som fortviler fordi det alltid kommer overskrifter om kommuneøkonomi som sliter, der Helse- og omsorg blir utpekt overskrider, hver gang.

Alle som har besteforeldre, foreldre eller selv har og har hatt bruk for tjenestene i kommunen, er jo så velsignet takknemlig for disse tjenerne som springer fortere og fortere for å levere kvalitet. Hver dag, kveld og natt.

Mitt parti (Tromsø Arbeiderparti) har vår plan for strategi. På hva som skal til for å rette opp, for å jevne ut, for å sette innsats der det trengs mest. Alle parti har et mål om å bidra til et enda bedre samfunn.

Alle. Målet – eller målene, er ikke alltid de samme, og veien fram er også til tider svært forskjellig.

Politikken slår derfor ulikt ut. Så det er ikke det samme hvem som styrer kommunen. Her er det du kommer inn, du som egentlig ikke bryr deg om å stemme. Du avgjør – hvis du stemmer!

Paradoksalt nok kan du avgjøre om du ikke stemmer også. Fordi dersom mange nok sitter hjemme istedenfor å stemme, ryker litt av demokratiets fundament.

Grunnmuren i et demokrati er at de fleste bryr seg nok om sin hverdag og sine medmennesker til å bruke sin stemmerett. Risiko med lav valgdeltakelse, f.eks. dersom bare litt over halve befolkningen deltar – som er tendensen referert til de siste valg, er at vi ikke vet om flertallet i hele folket sin vilje skjedde nå.

Derfor – ta utfordringen. Ta med deg valgkort og/eller legitimasjon og gå på rådhuset og stem. Eller på valgdagen 9. sept. Bli med og bestem!