Debatt

Tryggingstiltak rundt skoleveien til og fra Borgtun skole

Som forventet spilles det et høyt spill i forbindelse med høstens valgkamp. For meg synes det som om det kun er to saker som gis oppmerksomhet. Nordnorgebanen og bompenger tar mye oppmerksomhet og fokus.

Ville bygge fartshump: Hans Kristian Elvenes søkte kommunen om å få anlegge to fartsdempere i Skagesundvegen, men fikk avslag. Foto: Ronald Johansen 

meninger

Jeg har imidlertid lyst å ta ballen ned på egen halvdel og spille lokalt inn i eget bakrom. Som kjent er det et kommune- og fylkestingsvalg vi skal inn i.

I over 20 år nå har jeg selv og andre beboere forsøkt å rette søkelys og oppmerksomhet til den trafikale situasjon rundt Borgtun skole, med blant annet Skagesundvegen, Ishavsveien og Borgtunveien som fokus. Disse veiene brukes som skolevei til en god del barn og unge som sogner både til Borgtun og Grønnåsen skole.


Lei av å vente på kommunen – vil lage fartshumper i gata selv

Beboere i Skagesundvegen er redde for hva råkjøringen i gata kan føre til. Nå ønsker de å etablere fartsdempere selv for å få bukt med problemet.


Ulike privatpersoner og Borgtun Vel har i lang tid rettet oppmerksomheten mot manglende trafikkbelysning og fartsdempende tiltak i Skagesundvegen.

I sommer har en nabo og undertegnede søkt om å få anlegge to fartsdempere i Skagesundvegen der vi bor. Dette for egen kostnad. Søknad med blant annet kartskisser som viste plassering av de to omsøkte demperne, samt andre viktige fokus, ble etter samtale med en av saksbehandlerne på aktuell avdeling, sendt inn. Demperne var tenkt anlagt i tett dialog med kommunen og som nevnt betalt av søkerne selv. Bakgrunnen er at en årelang dialog ikke synes å ha annen effekt på rett instans i kommunen enn at man viftes vekk som plagsomme fluer.


Politiets oppfordring til skolestart: – La bilen stå og følg barna til fots

Med skolestart rett rundt hjørnet, ønsker politiet og Trygg Trafikk at foreldre tar et oppgjør med egen kjøring.


Svar på denne søknaden er kommet med en kort begrunnelse: «Det ikke tillates at privatpersoner anlegger trafikk-sikkerhetstiltak.»

Sammen med avslaget fra kommunen ble det vedlagt en link til en rapport utarbeidet av et konsulentselskap, på oppdrag fra kommunen. Her har man fokus på kommunens ulike skoler, og hvilke tiltak som kan tenkes gjennomført for å trygge skoleveiene samt områdene i nær tilknytning til disse skolene.

Se hele rapporten og finn din skole.

Kommunens forvaltning har ikke brukt forslag og funn i rapporten inn i sitt arbeid, det ser vi av svaret vi har fått. Det er mange og til dels gode tiltak som diskuteres i utredningen rundt Borgtun skole. Det skal sies at det ikke er en lett kabal som skal legges da området rundt Borgtun skole ikke er lett å regulere rent biltrafikkmessig. Dette fordi ett tiltak i en gate, lett fører til at problemet med biltrafikk forskyves til en annen gate.

I Borgtunveien og Ishavsveien som er mest trafikkbrukt som skolevei er det allerede fartsdempere. I to tilstøtende gater, Langesund- og Skagesundvegen, er det ikke lagt fartsdempere, i en av dem ikke engang gatelys.

Det er derfor forstemmende å lese at en av disse, nemlig Langesundveien, er foreslått som alternativ skolevei. Tydeligvis og ikke rent ulogisk, for å spre trafikken noe. Langesundvegen er en gjennomkjøringsvei uten fartsdempere, men med gatelys.

Bakgrunnen for å bruke denne gaten er at barn og unge kan settes av i en av- og påstigningssone rett ved en snarvei som kan brukes til og fra skolen. Så skal de gå videre opp mot skolen slik at de kommer opp til, og krysser Skagesundvegen. Denne gaten er det verken fartsdempere eller gatebelysning i. Det hører med til historien at denne veien er rett, lang og tilsynelatende oversiktlig.


Flest bekymret for skoleveien på Vestlandet og i Nord-Norge

I disse dager begir 60.000 førsteklassinger seg ut på skoleveien for første gang. Folk på Vestlandet og i Nord-Norge er mest bekymret for tryggheten.


Derfor opplever vi at enkelte bilister holder til dels uforsvarlig høy fart her. Skagesundvegen er også en gjennomkjøringsvei og kan som resultat av dette bli snarvei per bil for å gi barn og unge enda raskere tilgang til snarveien en kan gå for å komme til Borgtun skole.

Tiltaket som i utgangspunktet kan virke besnærende å sette inn, vil altså lett kunne føre til økt biltrafikk i både Langesund- og Skagesundvegen. Videre sågar gi økt et antall barn og unge som skal krysse Skagesundvegen via en snarvei til og fra skolen.

I vår søknad om å anlegge fartsdempere har vi nettopp nevnt området der myke trafikanter er tiltenkt å krysse Skagesundvegen via snarveien, som plassering av en av fartsdemperne.

Nå skal det sies at den utarbeide plan for tiltak nevner at denne snarveien skal lyssettes ved start i Langesundvegen og der Skagesundvegen krysses. At man kan anse dette for å være et tryggingstiltak godt nok for myke trafikanter er i beste fall meget naivt, i verste fall dumskap. Uansett vitner det om en totalt mangel på, og stor ignoranse mot å tilegne seg lokal kunnskap.

Vi har en Plan- og bygningslov i landet, som også gjelder i Tromsø kommune. Denne skal sikre medvirkning når det planlegges tiltak som har innvirkning på ens eget nærområde: § 5–1. Medvirkning


Debatt:

Vil vi virkelig ha en kommune som behandler barn og unge etter bedriftsøkonomiske prinsipper for best mulig kapasitetsutnyttelse og sparte skattekroner?

Kan skoleelever sidestilles med varer i en produksjonslinje, som kan flyttes rundt til andre avdelinger alt etter hvor det er ledig kapasitet, spør Kari-Anne Johansen


Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private.

Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.

Det er etter min mening blant annet på dette punkt kommunen svikter. Jeg anser meg selv for å følge rimelig godt med på nyhetsbildet både lokalt – regionalt og internasjonalt. Rapporten om tiltak i tilknytning til kommunens skoler får jeg altså vite om, ved en tilfeldighet. Fordi en nabo og jeg har sendt inn en søknad.

For meg er det opplagt at loven ikke følges opp når en ikke har rutiner for å få dialog med og informasjon ut til beboere i et område hvor viktige tiltak er utredet for så i neste omgang å settes i verk. Når det politiske spillet er av en natur som i år der samferdsel kun diskuteres med saker knyttet til Nord- Norgebanen og bompenger.

Kombinerer man dette med et støtteapparat som fungerer så dårlig som det gjør, blir det spesielt vanskelig for meg som beboer i kommune og fylke å utføre min borgerplikt i høst, nemlig å avgi mine stemmer og vite hvilke politikere som vil kjempe for trygge skoleveier.