Matproduksjon handler ikke bare om å skaffe oss mat på bordet. Det er også en livsnerve for utallige bygder og kystsamfunn, og det har vært det i generasjoner.

Bønder og fiskere gir oss mat, men bidrar også til at det er «lys i husan», barn på skolene og råvarer i næringsmiddelindustri over hele landet.

Regjeringas politikk gjør at rettigheter til å produsere mat samles på stadig større bruk, som er svært avhengig av kraftfôr basert på soya fra utlandet. Samtidig samles fiskekvoter på færre hender, og regjeringen har nylig lagt fram en kvotemelding som nærmest gir bort evigvarende fiskekvoter til noen få rike redere.

Utviklingen på sjøen og jorda under den mørkeblå regjeringen har minst to ting til felles. For det første bygger det effektivt ned kultur som har eksistert i bygd og kyst i hundrevis av år.

Bruken av hav og jord konsentreres og sentraliseres. De små aktørene presses ut. Markedslogikkens dominans fører til at det ikke er noen tak eller grenser for hvor mye noen kan eie.

For det andre er utviklingen dårlig politikk for ressursforvaltning og verdiskaping. For det er en spredt og fleksibel kystflåte som leverer den beste og ferskeste fisken, noe som gir de beste prisene i markedene og sørger for flest industriarbeidsplasser på land. Det er beitebasert jordbruk som bidrar til levende bygder med et variert naturmangfold, og gjør oss mest mulig selvforsynt i møte med klimaendringene.

Vi må snu volumtankegangen i landbruket og legge om til mer klimavennlig matproduksjon. Vi vil ha en sterk markedsregulering for å sikre at det lønner seg å drive landbruk i hele landet, også her i nord.

SV vil ha egne tilskudd til de bøndene som har den jorda som er vanskeligere å drive, enten det er på grunn av små, bratte jordstykker, kortere vekstsesong eller andre utfordringer. Matjord er en begrenset ressurs, som vi må verne mot utbygging og kortsiktig profitt.

Vi må sikre fiskekvotene i fellesskapets eie og sørge for at rettighetene tilhører folk langs kysten, sånn at vi kan foredle fersk kvalitetsfisk og få mer igjen som fellesskap av den fantastiske ressursen som lever rett utenfor kysten vår.

Gjennom en omfordeling av trålkvoter til kystfisket sikrer vi at fisken kommer befolkninga i kystsamfunnene til gode.